Human Relations

I 1930-årene ble det satt i gang et forskningsprosjekt ved fabrikken Western Electrics Hawthorne i Chicago. Målet var å videreføre Taylors ideer om systematisk rasjonalisering. Forskerne skulle undersøke hvordan ulike arbeidsforhold virket inn på produksjonen. Arbeidet besto av forskjellige former for montering.

Det viste seg at de kvinnelige arbeidstakerne i forsøksgruppa økte produktiviteten mer enn andre. Det skjedde selv om det fysiske arbeidsmiljøet og de ytre forholdene ikke var bedre for dem enn det var i andre deler av bedriften. I en periode ble til og med de ytre arbeidsforholdene forverret. Likevel økte produktiviteten, og forskerne lurte på hva årsaken var.

Det viktigste funnet i Hawthorne-prosjektet var at produktiviteten økte ved økt trivsel, og at trivsel var avhengig av uformelle gruppenormer. Når gruppemedlemmene opplevde arbeidet i gruppa som betydningsfullt, økte trivselen.

Forskerne arbeidet nært sammen med gruppa, og var sterkt opptatt av arbeidsforholdene. I gruppa oppsto det sterke normer om produktivitet, arbeidsinnsats og uformell ledelse, og gruppemedlemmene opplevde selvstyre og følte seg betydningsfulle.
I motsetning til i scientific management, ble det nå lagt mye større vekt på det sosiale og relasjonelle på en arbeidsplass.

Konsekvensen av Hawthorne-prosjektet var at en begynte å tenke i nye baner når det gjaldt tilrettelegging av arbeid. Lederne skulle være mer tillitvekkende og medmenneskelige. Det ble lagt vekt på at arbeiderne og ledelse hadde felles interesser, og det ble viktig å utvikle fellesskapsfølelse i bedriftene.

I ettertid har prosjektet blitt kritisert for å ha vært lite vitenskapelig gjennomført, på samme måte som Taylors ideer om scientific management. Fra psykologien vet vi at oppmerksomhet fører til motivasjon. Når man lytter til folk og tar hensyn til deres ønsker, kan det være nok til at produktiviteten og trivselen blir påvirket i positiv retning. Det å bli undersøkt førte altså til en forbedring for gruppa. Dette kalles også Hawthorne-effekten¹.

Selv om Hawthorne-prosjektet ble kritisert, førte det til en erkjennelse av at de sosiale og psykologiske faktorene gjør noe med arbeidsmiljøet og produktiviteten på arbeidsplassen.
Dette er like viktig i dag som for nesten 100 år siden, sannsynligvis i enda større grad?
Som arbeidstakere ønsker vi å føle at jobben vår er nyttig og verdifull, og at vi blir hørt og sett.

Nå kan vi ikke tilskrive Human Relations all ære for at de sosiale faktorene er oppskriften på suksess i en bedrift, men det var en kime til endring, og et nytt syn på mennesket som ressurs.

Organisasjonstenkning og teorier innenfor denne retninga har etterhvert blitt bearbeidet og videreutviklet. Blant annet er det blitt vektlagt hvordan arbeidsplassen er et sted der vi skal trives, og der vi får dekket flere behov enn å få lønn på konto hver måned. Å delta i et fellesskap, og muligheten for å lære og utvikle seg, er ofte trukket fram som eksempler på hva folk mener er viktig i dagens arbeidsliv.

¹ Svartdal, Frode. (2019, 18. februar). Hawthorne Effekt. I Store norske leksikon. Hentet 22. mars 2019 fra https://snl.no/Hawthorne-effekt.