Etikk i matproduksjonen

Har vi som jobber med å produsere mat, noe ansvar for hvilke råvarer vi velger å kjøpe og sette på menyen? Bør vi velge råvarer som er produsert på en rettferdig og klimavennlig måte, selv om disse råvarene kanskje er dyrere for bedriften? Vil bedriften da overleve? Eller bør det være opp til kundene å bestemme hvilke råvarer de er villige til å betale for?

Etikk handler om å tenke igjennom hva som er rett og galt, fra de små problemene i hverdagen til de større og mer komplekse som omfatter hele samfunnet og hvordan vi kan ta vare på kloden vår. Å gjøre valg er et stort ansvar. Å gjøre etisk riktige valg er vanskelig. Det er ikke alltid du kjenner til alle sider ved en sak, og det er mange hensyn å ta. Det viktigste du kan bidra med, er kunnskap og et ønske om å gjøre etisk riktige valg.

Produksjon av mat omfatter hvordan råvarer blir dyrket eller avlet fram, hvordan denne produksjonen påvirker miljøet og omgivelsene rundt, og hvilke arbeidsvilkår arbeiderne har hatt. Videre handler det om matsikkerhet, hvordan ressursene blir utnyttet best mulig, og hvordan de etterbehandles.

Selv om de fleste kan være enige i at dyrene som skal bli til mat, bør ha et godt og verdig liv, er det som regel økonomien som bestemmer. Forbrukerne er ofte opptatt av at maten skal være billig. Jo billigere kjøttet er, jo mindre penger får bonden til å gjøre livet bedre for dyrene.

Kjøtt som er produsert på dyrevennlige premisser, koster ofte mer. Skal vi kjøpe dyrere kjøtt, krever det kanskje endringer i hvor ofte vi kan spise kjøtt. Mange har trang økonomi og må derfor velge de billigste alternativene. Så selv om mange sier de er opptatt av god dyrevelferd, er det ikke sikkert at de kan eller er villige til å være med å bidra til den.

I økologisk matproduksjon kreves det god velferd for dyrene og minimalt av tilsetningsstoffer og ingen kjemisk-syntetiske plantevernmidler. Mange mener at økologisk matproduksjon er mer miljøvennlig og bedre for dyrene. Andre mener at det ikke er bærekraftig fordi avlingene ofte er mindre og det kreves større areal enn ved konvensjonelt landbruk. Og når vi vet at vi blir mange flere mennesker i verden og flere munner å mette, samtidig som jordbruksarealene er begrensede, er det da forsvarlig å drive økologisk?

Se film fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på YouTube om vi kan og bør produsere all mat økologisk.

I Norge importerer vi en hel del mat. Noe mat kan vi ikke dyrke selv, som kaffe, appelsiner og ris. Men handelen øker også for varer som vi har mulighet til å produsere selv. Import av matvarer krever mye transport og fører til mye utslipp. I tillegg kan det være vanskelig å vite om varene er produsert under gode forhold for både mennesker og dyr. Den stadig økende importen av råvarer kan føre til vanskeligere konkurransevilkår for den norske bonden.

Bør vi ikke da heller spise mer norsk mat? Eller har vi et etisk ansvar for å hjelpe andre land med handel ved å importere grønnsaker selv om dette er skadelig for klimaet? Og er den norske forbrukeren villig til å betale det det koster å produsere i Norge når importvarene er mye billigere?

Etisk og rettferdig mat går ut på at arbeiderne som har produsert den, har jobbet i tråd med internasjonalt anerkjente standarder for menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljøhensyn. Det finnes flere sertifiseringer og merkeordninger på slike varer.

Det er en del utfordringer knyttet til etisk handel, blant annet har det vist seg å være vanskelig å garantere at arbeidsforholdene i utviklingsland er gode. Det har vært flere tilfeller der det har kommet fram at varer som skal være rettferdig produsert, slett ikke er det. Og da mister gjerne forbrukerne tilliten til disse merkeordningene og er ikke villige til å betale for dem mer.

Ressursene i verden er i dag veldig skjevt fordelt. Det produseres nok mat til å brødfø alle, likevel sulter millioner av mennesker. FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden, aldri blir spist. Dette er problematisk i både et etisk og et miljømessig perspektiv.

Vi blir stadig flere folk på jorda, og matproduksjonen må økes betraktelig. Dersom vi hadde kastet mindre mat og utnyttet den bedre, hadde vi økt mattilgangen uten å øke produksjonen. I tillegg hadde vi spart kloden for unødvendig bruk av ressurser og unødige klimagassutslipp.

Det kreves store ressurser for å produsere mat, og dette kan gå på bekostning av både dyr, mennesker og miljø. Landbruk, hogst, gruvedrift og utnyttelse av havet kan gi store konsekvenser som forurensning, tap av naturmangfold, utrydningstruede dyrearter og utslipp av klimagasser, for å nevne noe.

Har vi som jobber med råvarer, et etisk ansvar for å bruke de råvarene som er mest bærekraftige? Har vi noe ansvar for å velge leverandører som er opptatt av etikk, miljø og bærekraft? Og har vi noen påvirkningskraft på valgene både kunder og leverandører tar? Som fagarbeider innen restaurant- og matfag er du med på å forme framtida, og kunnskap er viktig for å kunne ta gode, miljøbevisste og ansvarlige valg.

Lassen K. (2021, 11. juni). Seks av ti er bekymret for dyrevelferden. Forskning.no. https://forskning.no/dyrevelferd-etikk-landbruk/seks-av-ti-er-bekymret-for-dyrevelferden/1873318

FN-sambandet. (2022, 17. februar). Utrydde sult. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult