Vareplasseringens betydning
I dagligvarebutikker blir magnetvarer som melk og brød ofte plassert innerst inne i butikklokalet. Da må kundene gå forbi store deler av sortimentet for å komme til de varene de egentlig skulle ha.
Tanken er at kundene på sin vei gjennom butikken skal plukke med seg en del andre varer som de egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe.
I kasseområdet blir kundene ofte stående en stund mens de venter på å få betale for varene. Her plasserer man derfor gjerne impulsvarer som sjokolade og aviser. Mens kunden venter, kan han eller hun plukke med seg av impulsvarene. Når kundene blir eksponert for impulsvarer, kan vi dermed få solgt mer.
En ting som er viktig å vite, er hvilke varer som selger, og hvilke som bare ligger stille i hylla. Det er også viktig å vite hvilke varer vi tjener godt på, og hvilke vi tjener lite på. Med andre ord må vi ha oversikt over hvor mye vi tjener på de ulike varene.
For å systematisere gir vi varene ulike navn:
- Trafikkskapere
- er de varene som får kunden til å oppsøke butikken, som for eksempel melk og brød.
- Vinnere
- er lettomsettelige varer med god fortjeneste, som for eksempel nye mobiltelefoner, felleski og andre bestselgere.
- Serviceprodukter
- er produkter som har lav fortjeneste eller lavt salg, men som det forventes at butikken har, for eksempel ekstrautstyr til eldre mobiltelefoner.
- Dovne varer
- er varer som har lavt salg, men høy fortjeneste, for eksempel dyre og eksklusive kofferter i en veskebutikk.
| Lavt salg | Høyt salg |
|---|---|---|
Høy fortjeneste | Dovne varer | Vinnere |
Lav fortjeneste | Serviceprodukter | Trafikkskapere |
For å øke salget må du tenke sameksponering. Sammen med trafikkskaperen bør du plassere alle produktene som kan selges sammen med denne trafikkskaperen. Dette er ikke bare for å øke salget, men også for at kunden skal få med seg alt som trengs (og bli tilfreds). Hvis du for eksempel har tilbud på en steikepanne, bør lokk og steikespade være plassert sammen med denne.
