Skip to content
Article

Blodårenes oppbygning og funksjon

Vi har blodårer i hele kroppen. Blodårene regulerer blodstrømmen fra hjertet til organene, danner en utvekslingsoverflate mellom blodet og cellene, og leder blodet tilbake til hjertet. Disse ulike funksjonene stiller ulike krav til oppbygningen av blodårene.
Nettverk av tynne blodårer med synlige røde blodlegemer. Illustrasjon
Image: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Hovedtyper av blodårer

Vi skiller mellom tre hovedtyper av blodårer etter hvor i kretsløpet vi finner dem:

  • Arterier og arterioler leder blodet fra hjertet til organene.

  • Kapillarårer leder blodet gjennom organene.

  • Vener og venoler leder blodet fra organene til hjertet.

Vener og arterier har samme grunnstruktur. Innerst, mot blodet, har blodåren ett tynt lag med r. I tillegg består åreveggen av et lag med elastisk bindevev og et lag med glatt muskulatur. De ulike blodårene har varierende mengde muskel- og bindevev. Forskjellene henger sammen med hvilke oppgaver blodårene har.

Tverrsnitt av to blodårer. Mikroskopfoto
Tverrsnitt av en vene (til høyre) og en arterie (til venstre). Venene har større diameter og tynnere vegg enn arteriene. I venene har blodet lavere hastighet, og trykket er lavere enn i arteriene. Image: NTB scanpix, Science Photo Library / CC BY-NC-SA 4.0

Arterier: høyt blodtrykk

Blodet som pumpes ut av venstre hjertekammer, skal ut til kroppens organer og må derfor ha høyt trykk. Arteriene må være bygd slik at de både tåler og opprettholder det høye blodtrykket.

Arteriene har mye elastisk bindevev som gjør at de utvider seg når hjertet slår og blodet trykker mot åreveggen. Arteriene trekker seg deretter passivt sammen når hjertet slapper av, slik at blodet presses videre mot organene.

Trykket i arteriene veksler altså i takt med at hjertet slår og slapper av. Når du tar pulsen på en person, er det disse trykkendringene du føler.

Arterioler: blodstrøm til organer

Arteriene forgreiner seg til arterioler. Arteriolene har mer glatt muskulatur og mindre elastisk bindevev enn arteriene. Den glatte muskulaturen brukes til å regulere diameteren på årene, og dermed blodstrømmen inn til de ulike organene. Siden blodtrykket er lavere, har arterioler mindre elastisk bindevev enn arterier.

Ulike typene blodårer i sammenheng. Illustrasjon
Image: Johan Vikan / CC BY-SA 4.0

Kapillarer: utveksling av stoffer

Arteriolene forgreiner seg til milliarder av ørsmå kapillarårer. Kapillarveggen består av ett enkelt cellelag, og hver enkelt åre har en diameter på størrelse med en rød blodcelle (cirka 0,001 mm). Blodet flyter langsomt gjennom kapillarene, og avstanden mellom en celle og nærmeste kapillar er kort. Lav hastighet, tynn vegg og korte avstander gir gode betingelser for effektiv diffusjon av stoffer mellom blodet og cellene i kroppen.

Kapillarårer fra muskel. Illustrasjon
Kapillarårer fra muskel. Image / CC BY-SA 4.0

Vener: blod fra organene til hjertet

Blodet transporteres mot hjertet når leggmuskulaturen klemmer på en vene. Klaffer i venen hindrer at blodet transporteres feil vei. Illustrasjon
Image: Science Photo Library / CC BY-SA 4.0

Blodet fra kapillarene samles opp i gradvis større vener. Venene har tynnere vegg med mindre muskulatur enn arterier og arterioler. Dette henger sammen med at blodtrykket er lavt, og at venene ikke skal fordele blod, men samle det opp.

Venene har klaffer som skal sikre at blodstrømmen går én vei. Når musklene i kroppen klemmer på venene, presses blodet i begge retninger. Klaffene sørger for at blodet strømmer i riktig retning, slik figuren viser.