Skip to content
Article

Kjønnet formering hos dyr

De fleste dyr formerer seg kjønnet. Ved kjønnet formering skjer det en befruktning, enten utenfor eller inni kroppen. Kjønnet formering gir individer som er genetisk forskjellige fra foreldrene sine. Dette er en viktig tilpasning til endrede miljøforhold.

Kjønnet formering

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning der en eggcelle og en sædcelle smelter sammen og danner en zygote. Slik blir gener fra foreldrene kombinert på nye måter, og vi får et individ som er genetisk forskjellig fra foreldrene. Befruktningen kan skje enten utenfor eller inni kroppen. Ved indre befruktning skjer dette vanligvis i kroppen hos hunnen.

Ett eller to kjønn

De fleste dyr har bare ett kjønn i løpet av livet sitt. De er med andre ord enkjønnede. Noen dyrearter har individer som kan ha to ulike kjønn, enten samtidig eller i ulike faser av livet.

Meitemarkene har to kjønn samtidig

Meitemarkene har både hunnlige og hannlige kjønnsorganer samtidig. Disse finnes i fremste del av kroppen. Meitemarken parer seg likevel med en annen meitemark ved å utveksle sædceller. Selve paringen kan vare i to til tre timer.

Fisk som skifter kjønn

De fleste fisker er enkjønnede, men noen arter har to kjønn i løpet av livet. Disse kalles gjerne tokjønnede eller tvekjønnede. Blåstål og rødnebb, som er ulike fargeformer av samme art, er interessante eksempler fra vår egen kyst på fisker som skifter kjønn. De fleste individene er hunner tidlig i livet. Hunnene kan utvikle seg til hanner når de er 7–13 år gamle. Hannfisken blir kalt blåstål, og hunnfisken blir kalt rødnebb.

Ytre befruktning – befruktning utenfor kroppen

Ytre befruktning er når egg- og sædceller smelter sammen utenfor kroppen til hunnen. Denne metoden er vanlig hos dyr som lever i vann. Fisk og amfibier er eksempler på dyregrupper hvor ytre befruktning er vanlig.

Koraller gyter

I filmen ser vi koraller som frigir pakker med egg- og sædceller. Disse flyter til overflaten, der befruktningen skjer. Dette effektiviserer gytingen og fører til minimalt tap av kjønnsceller.

På korallrevene ved østkysten av Australia skjer formeringen hvert år en natt i november. Da gyter millioner av korallpolypper egg- og sædceller i vannmassene. Masseformeringen blant de tropiske korallene er et spektakulært skue og styres først og fremst av vanntemperaturen og månelyset.

Fisker slipper egg og sædceller fritt i vannet

De fleste , for eksempel torsk, sei, lyr og sild, er enkjønnede. De fødes som hunn eller hann. Hunnene slipper ut egg (rogn), og hannene slipper ut sædceller (melke) fritt i vannet, der befruktningen foregår. Eggene klekkes til små larver med plommesekk, en liten utposning med næring til larvene. Larvene lever i de frie vannmassene, spiser plankton og vokser opp til kjønnsmodne individer. Dette er den vanligste strategien for formering hos fisker i havet.

Frosker og padder legger egg i vann

Frosker og padder har ytre befruktning. Hunnen legger eggene i vann. Der befruktes de av sædcellene fra hannen. Eggene er omgitt av et gelélignende stoff som vann og gasser kan trenge gjennom. Geléen trekker til seg vann, bidrar til utskilling, sveller ut og beskytter egget.

Indre befruktning – befruktning i kroppen til mordyret

Fra et liv i vann med ytre befruktning har dyrene tilpasset seg til et liv på land ved å utvikle indre befruktning. Uspesialiserte formeringsorganer har utviklet seg til mer spesialiserte formeringsorganer som gjør at kjønnsceller kan møtes på en presis måte. Ved indre befruktning har gjerne hannen et formeringsorgan (penis) som føres inn i hunnen og overleverer mannlige kjønnsceller med ganske stor presisjon.

Det befruktede egget vokser og utvikler seg inne i et egg (hos fugler og krypdyr) eller inne i mordyret (hos de fleste pattedyr).

Ulike typer fosterutvikling:

Fosterutvikling

Beskrivelse

Eksempler på dyregrupper

ovopari

Legger egg og ruger dem utenfor kroppen.

svamper, nesledyr, pigghuder, insekter, fisker, amfibier, fugler, krypdyr (de fleste), nebbdyr, maurpinnsvin

ovovivipari

Legger egg og ruger dem ut inni kroppen, eller føder unger som ikke er ferdig utviklet.

kenguru, hoggorm, firfisle, noen haiarter

vivipari

Føder levende og "ferdig" utviklede unger.

de fleste pattedyr

Krypdyrene tilpasset seg et liv på land

Krypdyrene var den første dyregruppa som gjorde seg helt uavhengig av vann under formeringen. De legger egg på land, og fuktigheten som fosteret trenger, finnes i egget. Eggene legges gjennom en kloakkåpning – en felles åpning for både kjønnsprodukter og avfallsstoffer.

Som regel graver krypdyrene eggene sine ned i sand eller jord. Ungene som klekkes, er miniatyrer av de voksne.

Hos krokodiller er temperaturen under fosterutviklingen en avgjørende faktor for å bestemme kjønnet til avkommet. Lav temperatur gir hunner, mens høy temperatur gir hanner. Det er snakk om bare et par graders variasjon i temperatur.

Pattedyr har indre befruktning

Alle pattedyr har indre befruktning. De fleste føder levende unger, men det finnes også noen arter som legger egg. Morkakedyr er den største gruppa av pattedyr. Morkaken er det organet som forsyner fosteret med næring og oksygen fra moren, og som gjør det mulig med forlenget indre svangerskap.

Fordeler og ulemper ved indre befruktning

Fordeler

  • Hunnen kan velge hvilken hann som skal befrukte eggene.

  • Hunnen kan påvirke når befruktning skal skje.

  • Fosteret beskyttes mot predatorer og uttørking.

Ulemper

  • Hannen og hunnen må være synkronisert med tanke på fruktbarhet.

  • Færre avkom kan bli produsert, siden det krever mye energi å bære fram avkommet.

Kilder

Bonner, J. T. (2019, 18 januar). Reproduction. I Encyclopedia Britannica. Hentet 6. februar 2022 fra https://www.britannica.com/science/reproduction-biology

OpenStax. (2018, 28. mars). Reproduction methods. Hentet 6. februar 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/43-1-reproduction-methods

OpenStax. (2018, 28. mars). Sexual reproduction. Hentet 6. februar 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/11-2-sexual-reproduction

Aarnes, H. (2019, 7. januar). Zoologi. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 6. februar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/