Skip to content
Article

Ukjønnet formering hos dyr

Ukjønnet formering skjer uten befruktning og er ikke så vanlig hos dyr. Hos enkelte organismer forekommer det likevel i faser av livet, som en tilpasning til ugunstige miljøforhold.
Foto av liten og glinsende mark
Fragmentering. Flatormene er ei av dyregruppene som kan formere seg ukjønnet ved at biter av et individ vokser opp til nye individer. Bildet viser bakdelen til en flatorm som har blitt skilt fra resten av kroppen. Bakdelen kan bevege seg rett etter deling, og utvikling av hode og svelg tar omtrent en uke. Etter 2–3 uker er bakdelen en fullt utviklet voksen. Den er like stor som flatormen den kom fra, og har akkurat de samme genene. Image: Jean-Lou Justine​, Leigh Winsor, Delphine Gey, Jessica Thévenot, Pierre Gros / CC BY-SA 4.0

Ukjønnet formering

Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning, og avkommet blir en genetisk kopi av morindividet. Ukjønnet formering kan skje på flere måter:

  • todeling

  • knoppskyting

  • fragmentering

  • jomfrufødsel

Illustrasjon som viser hvordan tre ulike organismer blir til flere ved å dele seg opp på ulike måter
Eksempler på ukjønnet formering: todeling hos flatorm, knoppskyting hos hydra og fragmentering hos sjøstjerne. Image: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Todeling – én blir til to

Todeling, også kalt binær fisjon, er vanlig hos prokaryote organismer (bakterier). Det forekommer imidlertid også hos encellede dyr og noen enkle flercellede dyr. Når organismen kommer opp i en viss størrelse, deler den seg på midten og blir til to atskilte organismer. Noen encellede dyr kan dele seg i to ved mitose, på samme måte som kroppscellene våre deler seg. Tøffeldyr er et encellet dyr som kan formere seg ved todeling. Flatormene er ei gruppe flercellede dyr som også benytter denne typen formering.

Bakterier formerer seg ved todeling. Det encellede dyret tøffeldyr og det flercellede dyret flatorm kan også formere seg på denne måten. Video: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Knoppskyting – en utvekst blir til et nytt individ

Ved knoppskyting dannes det en utvekst fra organismen. Utveksten forlater den opprinnelige organismen og utvikler seg til et selvstendig individ.

Knoppskyting forekommer hos nesledyr som koraller og . Mange flatormer kan også formere seg på denne måten.

Filmklippet viser hvordan knoppskyting foregår hos en hydra. En knopp vokser ut fra mor-organismen, forlater denne og vokser opp til et nytt hydra-individ. Hos koraller vil ikke knoppen forlate mor-organismen, men bli værende og utgjøre en del av kolonien av korall-individer.

Fragmentering – biter gir nye individer

Fragmentering innebærer at det løsner en bit av kroppen, og at denne biten vokser opp til et nytt individ.

Hos sjøstjerner er fragmentering en vanlig måte å formere seg ukjønnet på. Leddormer, og er andre grupper av dyr som kan formere seg ved fragmentering.

Individer som dannes ved fragmentering, vil ha ulik størrelse rett etter fragmenteringen. Dette skiller seg fra todeling, der det dannes to individer som er like store i utgangspunktet.

Illustrasjon som viser at en sjøstjerne mister den ene armen, og at denne så vokser opp og blir til en ny sjøstjerne. På den opprinnelige sjøstjernen vokser det ut en ny arm på samme sted som der armen var festet i utgangspunktet.
Sjøstjerner kan formere seg ved fragmentering. Hos noen arter kan en bit på bare 1 cm vokse opp til et nytt sjøstjerne-individ. Image: Gus Regalado / CC BY-NC 4.0

Tenk gjennom!

Fordi sjøstjerner er rovdyr som kan spise store mengder muslinger, er de uønsket av de som driver oppdrett av for eksempel østers. En metode har vært å klippe sjøstjernene i to, for så å kaste dem ut i sjøen igjen. Hvor god tror du denne metoden er hvis hensikten er å redusere antall sjøstjerner?

Jomfrufødsel – egg utvikler seg uten befruktning

Ved jomfrufødsel (partenogenese) legges det et egg som utvikler seg til et individ uten at egget befruktes. Avkommet som dannes, kan være (n) eller (2n), avhengig av hvilken prosess eller art det dreier seg om.

Vi finner jomfrufødsel hos virvelløse dyr som vannlopper, bladlus, anemoner, pinnedyr, noen typer maur, veps og bier. Hos bier kan dronningen legge egg som ikke befruktes. Disse eggene utvikler seg til haploide droner (hanner). Hvis eggene befruktes, dannes det diploide (2n) hunner, og hvis et befruktet egg fôres med såkalt dronninggelé, blir resultatet en dronningbie.

Jomfrufødsel hos pattedyr har ikke blitt observert i naturen.

Foto av mange bier som sitter på en bikake
Bier er sosiale insekter og lever i egne samfunn som består av en dronning og mange tusen arbeidere. Alle arbeiderne er sterile hunner. I tillegg finnes det noen hanner (droner). Deres eneste oppgave er å pare seg med dronningen. Dronningen er større enn de andre biene i kuben. Finner du dronningen på bildet? Image: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC 4.0

Fordeler og ulemper ved ukjønnet formering

Fordeler

  • Individene trenger ikke å bruke tid og energi på å finne noen å pare seg med. En populasjon kan dermed vokse raskt i antall.

  • Avkommet vil være like godt tilpasset omgivelsene som det foreldrene er.

Ulemper

  • Hvis det skjer en endring i miljøet, vil ingen individer være bedre tilpasset en slik en slik endring enn andre.

  • Hvis det oppstår mutasjoner som er negative for arten, vil disse bli værende lenger. Hos arter med kjønnet formering kan derimot slike mutasjoner lukes ut nokså raskt.

Kilder

Brøgger, A., Åbro, A. og Hjermann, D. Ø. (2021, 12. januar). Partenogenese. I Store norske leksikon. Hentet 6. februar 2022 fra https://snl.no/partenogenese

OpenStax. (2018, 28. mars). Reproduction methods. Hentet fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/43-1-reproduction-methods#0

Starfish. (2022, 3. januar). I Wikipedia. Hentet 6. februar 2022 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Starfish

Sverdrup-Thygeson, A. (2021). Insekter i Norge. Kagge forlag.