Starten på lufttransporten

Lufttransport er den yngste av de fire transportformene. Det hele startet i 1903 ved at brødrene Wright klarte å holde et fly i luften ved motordrift i et knapt minutt.

Link til filmen "Wright Brothers First Flight (1903)" på YouTube.

I 1935 fikk Det Norske Luftfartsselskap AS (DNL) enerett på å bygge ut et flyrutenett i Norge, og de første flyrutene ble trafikkert med sjøfly. Under andre verdenskrig hadde tyskerne bygd landingsplasser i Norge for sine krigsfly, og det var disse landingsplassene som ble stammen i det norske flyrutesystemet etter krigen.

Etter krigen ble DNL fusjonert med Det Danske Luftfartsselskab AS (DDL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA) til Scandinavian Airlines System (SAS).

Kortbaneflyplasser

I løpet av 1950-tallet tok utbyggingen av flyrutenettet til for alvor. På 1960-tallet startet også chartertransportene. Alle distrikter ønsket seg nå flyplass, og det oppstod et sterkt politisk press for å få stamflyplasser overalt i landet. I 1968 vedtok Stortinget å bygge ut kortbaneflyplasser med rullebanelengde på 840 x 30 meter, som et supplement til stamflyplassene.

Samferdselsministeren på denne tiden het Håkon Kyllingmark, og mange kalte de nye kortbaneflyplassene spøkefullt for «Kyllingmarker». Det norske kortbanenettet er unikt – ingen andre land har et tilsvarende system. Kort rullebanelengde gjør at ruteflyene som trafikkerer stamflyplassene, ikke kan lande på kortbaneflyplassene. Nettet krever derfor spesielle flytyper.

Link til artikkel på Wikipedia om Håkon Kyllingmark.

Staten har opprettet selskapet Avinor for å drive sine flyplasser. Selskapet driver i dag (2018) 45 lufthavner. 8 av de er definert som store eller større lufthavner. Disse er, Oslo, Bodø, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Ålesund og Tromsø. I tillegg fins det noen få privateide flyplasser som driver kommersiell flytransport, og noen militære flyplasser.