Skip to content
Article

Preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner

Språket vårt består av mange småord som binder ordene i en setning sammen eller sier noe om når eller hvor noe befinner seg.
En katt står på et bord, en hund ligger under, og en potteplante står ved siden av. Illustrasjon.
Hvem befinner seg hvor? Det forteller preposisjonene. Image: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0

Hva er preposisjoner?

Preposisjoner er ubøyelige ord som står foran et substantiv eller pronomen. Vi bruker preposisjoner for å beskrive hvor noe eller noen befinner seg i sted eller tid:

  • i huset
  • under bordet
  • bak gardinene
  • etter påske
  • i jula
  • over nyttår

Konjunksjoner

Konjunksjoner er ord som binder sammen sidestilte enkeltord, setningsledd eller hele setninger. De kalles derfor også bindeord. Konjunksjonene heter og, men, for, eller, så.

  • De bodde i et stort og flott hus.
  • Vil du helst ha den røde buksa eller den grønne jakka?
  • De trente på trikset hele uka, men bare en av dem klarte det til slutt.
  • Lise forsov seg, så hun rakk ikke flyet.

Subjunksjoner

Subjunksjoner eller underordningsord innleder leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.

  • Da Kim var ferdig med talen sin, brøt applausen løs.
  • Jeg vet ikke om han vil komme.
  • Barna gledet seg fordi de skulle kose seg med barne-tv og varm kakao.
  • Hvor er boka som jeg har bestilt?
  • Er det sant at han skal til Spania?

Også infinitivsmerket å regnes til subjunksjonene:

  • Han hater å tape (han hater at han taper).

Interjeksjoner

Til interjeksjonene regner vi

  • utropsord (au, huff, søren, fy, æsj, heia)
  • svarord (ja, nei)
  • lydhermende ord (pang, krasj)
  • hilsener (hallo, hei)