Adjektiv og adverb

“Du er sannelig ei flink, lita jente!”. I denne setninga finner du to adjektiv som begge beskriver substantivet “jente”, nemlig “flink” og “lita”.

Samsvarsbøying

De fleste adjektiv blir bøyd i samsvar med ordet de beskriver. Men noen adjektiv kan ikke bøyes:

• en stor nyhet, et stort behov, store endringer
• en rotete arbeidsplass, et rotete rom, rotete notater

Gradbøying

De fleste adjektiv kan gradbøyes. Vi skiller mellom tre grader:

• positiv
• komparativ
• superlativ

Positiv er grunnforma: snill, moderne, liten.

Komparativ uttrykker en sterkere grad: snillere, mer moderne, mindre.

Superlativ uttrykker den sterkeste graden: snillest, mest moderne, minst.

De fleste adverb er småord som uttrykker tid, sted eller måte. Vi deler dem inn i ei rekke ulike klasser:

Tidsadverb

Tidsadverb gir svar på spørsmål om når noe skjer eller har skjedd:

• Hun kommer nå.
• Etterpå skal vi på kino.
• De har nettopp gått.

Stedsadverb

Stedsadverb gir svar på spørsmål om hvor, hvor hen eller hvor fra:

• Vi bor her.
• Han skal dra herfra i morgen.
• Kom inn!

Måtesadverb

Det fins noen få adverb som uttrykker måte:

• Jeg er redd vi må gjennomgå dette stoffet stykkevis.
• Ikke se på meg slik!
• Dere får ligge andføttes.

Setningsadverb

Setningsadverb er småord som for eksempel ikke, neppe, aldri, heldigvis, dessverre.

Gradsadverb

• Nå har vi spist nok.
• Du må vente litt.

Spørreadverb

Spørreadverb innleder spørresetninger:

• Hvor bor du?
• Når kommer han?
• Hvordan har du det?

For å unngå å blande de to ordklassene kan du lære deg disse to reglene:

1. Adjektiv beskriver substantiv. Det kan ikke adverb.

Hovedregelen er at adjektiv beskriver et substantiv, mens adverb beskriver andre setningsledd, som for eksempel verb eller et adjektiv.

Eksempler

1. Den raske gutten løper.
2. Den ganske raske gutten løper.

I den første setninga beskriver ordet "rask" egenskapene til et substantiv, nemlig gutten. Den andre setninga er utvida med adverbet "ganske". Som du ser, beskriver "ganske" et adjektiv, nemlig ordet "rask".

2. Du kan ikke bøye adverb i kjønn og tall. Men noen få adverb kan ha gradbøyning.

Veldig mange adverb kan ikke bøyes i det hele tatt: nå, aldri, ganske. Men enkelte adverb kan gradbøyes, for eksempel

• lenge – lenger – lengst

• ofte – oftere – oftest

• mye – mer – mest

• gjerne – heller – helst

Adjektiv kan ikke bare beskrive substantiv, de kan også være adverbial i setninga. Da er de måtesadverbial. Denne typen adverbial beskriver verbet, altså handlinga. Se på eksempelsetningene:

1. Hun synger høyt, men han synger høyere.

2. Han løper raskt, men hun løper raskere.

Vi spør: Hvordan synger hun? Hvordan løper han? osv.

Det er intetkjønnsforma av adjektivet vi bruker som måtesadverbial.