Bestemmerord

Bestemmerord kalles også determinativ. De er ord som hører sammen med et substantiv og som bestemmer dette substantivet nærmere.

Det finnes fire typer determinativ eller bestemmerord: eiendomsord, pekeord, mengdeord og ordene selv og egen.

Eiendomsord

Eiendomsord forteller hvem som eier en ting: min, din, hans, hennes, dens, dets, vår, deres, deres, sin. Et annet navn for eiendomsord er possessiv.

Eiendomsordet kan stå foran eller etter substantivet. Vi bøyer det i kjønn og tall etter substantivet det står til: faren min, boka mi, eplet mitt, bøkene mine.

Eiendomsordet sin viser vanligvis tilbake til subjektet i samme setning. Vi sier at sin har refleksiv funksjon.

Sammenlikn setningene nedenfor:

• Anna kom kjørende i sin nye bil.
• Anna kom kjørende i hennes nye bil.

"Anna" er subjekt i begge setningene. I den første setningen er det Anna selv som eier bilen hun kjører, mens det i den andre setningen er en annen kvinne som er bileier.

Pekeord

Pekeord eller demonstrativ bruker vi for å peke ut noe(n). Til pekeordene hører denne, den, slik, sånn og samme:

• Denne filmen må du bare se!
• En slik bok ønsker jeg meg.
• Den enkleste løsningen er ofte den beste.

Mengdeord

Til mengdeordene regner vi alle ord som viser et antall. Antallet kan være helt nøyaktig og bestemt, eller det kan være mer omtrentlig: tre billetter, alle barna, lite penger, en blyantspisser, noen tanker.

• Grunntallene
  Grunntallene oppgir et helt nøyaktig antall: én/éi/ett, to, tre, fire og så videre.
• Ubestemt artikkel
  Den ubestemte artikkelen en/ei/et er også et mengdeord.
• Andre mengdeord
  Andre mengdeord betegner et mer omtrentlig antall: alle, få, noen, mange, ingen med flere.

Ordene selv og egen

Disse to ordene regnes som en egen type bestemmerord. De har til oppgave å forsterke subjektet:

• Hun gjorde like godt hele jobben selv.
• Han hadde eget hus.