For eller får?
Under ser du to setninger med riktig bruk av for og får. Klarer du å forklare med egne ord når du skal bruke for, og når du skal bruke får?
Tips: Det kan lønne seg å prøve å plassere dem i ordklasser.
- Jeg får vel gå hjem nå.
- Du har for mange planer.
- Å få – nå får – i går fikk – har fått.
- Jeg (S) får ikke lov til å gå aleine. (i betydningen "lov til").
- Du (S) får ei pakke i posten. ("motta").
- Vi (S) får se om han vinner kampen på lørdag ("komme til å").
For kan være en preposisjon.Vi kan bruke det i mange ulike betydninger, men det som er felles for dem alle, er at ordet for er ubøyelig:
- Det var vanskelig for henne å spørre om hjelp.
- Jeg jobber for et advokatfirma i Trondheim.
I tillegg kan for være en konjunksjon. Det betyr at vi bruker det til å binde sammen setninger. Vi pleier å bruke for når vi skal fortelle om årsaken til noe:
- Hun kom for å ordne opp i problemene.
Tips: Sjekk om du kan bøye ordet. Dersom det er mulig å bøye det, skal du bruke får. Sett setninga i fortid, altså den forma du setter "i går" foran for å sjekke:
Eksempel: I disse setningene fungerer det fint med fikk:
- Jeg får/fikk ikke lov til å gå aleine.
- Du får/fikk ei pakke i posten.
Men i disse blir det helt galt:
- Det var vanskelig for/fikk henne å spørre om hjelp.
- Jeg jobber for/fikk et advokatfirma i Trondheim.
- Hun kom for/ fikk å ordne opp i problemene.
Får kan også bety sau. Da er det et substantiv:
- Bonden har mange får gående ute på beite.
Skriver du for med en tøddel over, fôr, er det mat du gir til dyr. Også da er det et substantiv:
- Mange får for mye fôr. Da blir de tykke.