Skip to content
Task

Medieetikk og stigmatisering

Er det etisk riktig å bruke begreper som "innvandrersmitte" i redaksjonelle medietekster og i offentlig debatt i sosiale medier? Og hvorfor blir minoriteter ofte utpekt som syndebukker i sosiale medier?
Oppslag i Aftenposten 12. november 2020 med tittelen "Innvandrersmitten bekymrer". I bakgrunnen er det bilde av blokkbebyggelse. Faksimile.
Oppslag i Aftenposten 12. november 2020 med tittelen "Innvandrersmitten bekymrer". Image: Aftenposten / Restricted right of use

Oppgave 1: Begrepet "innvandrersmitte"

Midt under koronapandemien i november 2020 publiserte Aftenposten en nyhetsartikkel med tittelen "Innvandrersmitten bekymrer". Begrepsbruken vakte sterke reaksjoner, og avisen endret senere tittelen til "Smitten blant innvandrere bekymrer".

  1. Hva er den innholdsmessige forskjellen mellom formuleringene "innvandrersmitte" og "smitten blant innvandrere"?

  2. Hvorfor tror du mange reagerte på den opprinnelige tittelen?

Oppgave 2: Begrepsbruk og etisk kommunikasjon

  1. Gjør deg kjent med ulike synspunkter i den offentlige debatten på medienes bruk av begrepet "innvandrersmitte".

    Før du leser innleggene, søker du opp "Tankesmien Agenda", "Human Right Service", "Mariann Hussain" og "Ulf Erik Knudsen", og gjør deg kjent med det ideologiske ståstedet disse aktørene har.

    Debattinnlegg:
    Agenda Magasin: "Farlig ordbruk i Aftenposten"
    Dagsavisen: "Ordføreren: Ordet 'Innvandrersmitte' var brukt som et nøytralt begrep"
    Human Right Service: "Stavrum bommer om smittevern og ramadan"
    Mariann Hussain på Twitter 13. april 2021: ramadan-smitte

  2. Lag en argumentasjonsliste med argumenter som taler for og mot bruk av begrepet "innvandrersmitte" i mediekommunikasjon. Argumentene henter du fra de fire medietekstene du nettopp har lest.

Oppgave 3: En alternativ mediefortelling

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) lagde denne mediefortellingen om innvandrere og koronasmitte: "Møt pandemiens førstelinje".

  1. Hvorfor tror du IMDI valgte å publisere denne featurefortellingen mens debatten om innvandrere og smitte pågikk i Norge?

  2. Hvilke nye perspektiver bringer denne fortellingen inn i mediebildet?

  3. Historien ble merket som annonsørinnhold i norske nettaviser. Hvorfor tror du avisene merket saken slik?

Oppgave 4: Minoriteter og konspirasjonsteorier

Jobb gjerne sammen to og to med denne oppgaven.

Konspirasjonsteorier spres i dag over hele verden via sosiale medier. Skriv inn disse stikkordene i søkefeltet på Google: konspirasjon smitte jøde.

  1. Les gjennom noen av oppslagene dere får opp. Hvilke historier spres i dag i sosiale medier om jøder som årsak til covid-19-pandemien?

  2. Diskuter hvorfor minoriteter ofte blir utpekt som syndebukker i forbindelse med epidemier og pandemier.

  3. Hvordan kan dere som mediebrukere hindre at slike konspirasjonsteorier spres videre? Skriv ned stikkord, og del dem med resten av klassen.

Oppgave 5: Lag en kronikk eller podkast

Skriv en kronikk eller lag en podkast om språkbruk i etisk mediekommunikasjon. I kronikken eller podkasten skal du spesielt reflektere over temaet etisk mediekommunikasjon og stigmatisering av minoriteter i mediene. I tillegg skal du bruke disse begrepene på en faglig korrekt måte:

  • etisk mediekommunikasjon

  • presseetikk

  • respekt

  • toleranse

  • minoritet

  • stereotypi

  • stigmatisering

Kilde

Silvola, N.M. (2020, 13. november). Aftenposten endret tittel om "innvandrersmitte" etter interne og eksterne reaksjoner. Journalisten. Hentet 21. mai 2021 fra https://journalisten.no/aftenposten-innvandring-korona/aftenposten-endret-tittel-om-innvandrersmitte-etter-interne-og-eksterne-reaksjoner/435963

Related content

Subject material
Stigmatisering av minoriteter i mediene

I et demokratisk samfunn har mediene et spesielt ansvar for å gjenspeile bredden i befolkningen og for å ikke stigmatisere bestemte samfunnsgrupper.