Sosialisering

Norm betyr regler og forventning til bestemt oppførsel. I Store norske leksikon finner vi følgende forklaring:

I en sosial gruppe vil det alltid være en tendens til at det danner seg visse mønstre som det forventes at individene skal handle og tenke i samsvar med. Normer betegner slike mønstre som er relativt stabile over tid.^[1]

Når vi vokser opp, sosialiseres vi inn i normer og regelsett. Normer gir flyt i samhandlingen mellom mennesker.

Se bare for deg hvordan en skoletime, en busstur eller en fotballkamp ville vært om ikke folk visste hvordan de skulle oppføre seg. Publikum ville stormet inn på banen og blandet seg i dommerens avgjørelser, bussjåføren ville plutselig valgt en annen rute og kanskje parkert midt i veien for å spise lunsj. Og læreren hadde kanskje vist fram bilder av barna sine i stedet for å fokusere på faget.

Hvorfor hyler og skriker jenter når de ser idolet sitt? Kristinn Hegna er ungdomsforsker hos NOVA og forteller om hvordan ungdom blir sosialisert.

Sosiale normer er noe annet enn et lovverk. Vi straffes ikke med bøter eller fengsel for å bryte sosiale normer, og det finnes ingen normsamling på samme måte som det finnes en lovsamling. I stedet handler det om uskrevne regler for hvordan vi skal oppføre oss.

Men brudd på uskrevne sosiale regler kan føre til latterliggjøring, ubehagelige kommenterar, sosial isolasjon eller til og med utstøting fra en gruppe. Gjennom reaksjoner på normbrudd, gjennom handlinger, kroppsspråk og skriftlig og muntlig dialog, blir normer utviklet og vedlikeholdt.