Interaktivitet – en aktiv mediebruker

Før var kommunikasjon fra mediene enveis der mediene sendte ut sine tekster og programmer, og du var en passiv mottaker som tok i mot innholdet uten å kunne påvirke det. Nå har det blitt mer og mer toveiskommunikasjon der du som mottaker er aktiv og kan påvirke innholdet.

Et eksempel er at en TV-seer kan se på konkurranseprogrammer og stemme på deltakere og dermed påvirke hvem som vinner, mens at du før fikk servert alt ferdig uten mulighet til å bestemme hva som skal skje. At brukeren kan påvirke det den skal se eller oppleve på for eksempel en nettside eller i en fortelling, er interaktivitet.

I dataspillverdenen får du ofte bestemme hvilken avatar du skal spille med, hvilken bil du skal kjøre og hva som skal skje i gitte scenarioer. Filmer og serier har tradisjonelt vært lineære fortellinger med en utvikling. Nå finnes det multilineære serier og filmer der du som publikum kan bestemme hvordan fortellingen skal utvikle seg.

Det er mange ulike måter mediebrukere kan navigere på i et medieuttrykk. Spesielt nettmedier og nettaviser åpner opp for mange ulike typer interaktivitet. I ei vanlig nettavis må du gjøre en rekke valg. Ei papiravis og nettavis åpner opp for at du selv kan bestemme hva du ønsker å se eller lese og når det skal skje.

I nyhetssendinger på TV og radio, derimot, er det ikke slik. Du får presentert et visst antall nyheter som er satt opp i en prioritert rekkefølge av redaktøren, og det er bestemt hva som kommer først og sist og hvor lange innslagene er.

Trykk på punktene på illustrasjonen under, og se ulike måter ei nettavis kan være interaktiv på.

Tidligere dominerte lineær-TV som medieunderholdningstilbud, og det var ikke så mange alternativer. Publikum fikk det samme tilbudet. Nå finnes det mange strømmetjenester, og de fleste TV-kanaler har i tillegg egne nett-kanaler der du som mediebruker selv kan velge hva du ønsker å se og når. Konkurransen om oppmerksomheten til publikum er større, og det er du som mediebruker som bestemmer hva du vil se på.

At publikum kan bidra i TV-programmer, er ikke helt nytt. I talentprogrammer kan publikum ringe inn eller sende SMS og stemme på sin favoritt, og det har de gjort i flere tiår. Den teknologiske utviklingen har åpnet opp for enda mer brukermedvirkning.

Interaktiv lørdagsunderholdning

I 2018 lanserte NRK det direktesendte underholdningsprogrammet Alle mot 1, der en deltaker i studio skulle gjette utfallet av en rekke eksperimenter. I tillegg kunne TV-seerne konkurrere mot deltakeren i sanntid gjennom en app ved å gjette utfallet på de samme eksperimentene. Hva deltakeren gjettet, gjennomsnittet av hva publikum i Norge gjettet og det faktiske resultatet påvirket hvilken pengesum deltakere og publikum skulle få. Deltaker og publikum konkurrerte om til sammen 100 000 kroner i hver episode.

Se bildeserie fra Alle mot 1:

Sosiale medier som Facebook, YouTube og Instagram er viktige kanaler for kommunikasjon der både privatpersoner og profesjonelle aktører lager innhold. Mange lever av å lage underholdning i sosiale medier.

Respons og tilbakemeldinger til medieskaperen gir publikum mulighet til å bestemme innholdet. Noen youtubere har til og med direktesendinger der du kan medvirke direkte til hva som skal skje videre, gjennom for eksempel kommentarer og pengedonasjoner.

Persvold, A. Z. (2018, 8. mai). Interaktivitet. I Store norske leksikon. Hentet 1. mars 2020 fra https://snl.no/interaktivitet