Krise i nyhetsmediene
Mediebransjen har gått gjennom en omfattende omstilling de siste årene. Den digitale utviklingen har fått store konsekvenser for mediene, og inntektsgrunnlaget har blitt sterkt svekket. Når avisleserne flytter seg fra papir til digitale plattformer, blir de økonomiske betingelsene endret. Mediene har også mistet reklameinntekter, for mange annonsører har forlatt de tradisjonelle mediehusene. Nedgang i inntektsgrunnlaget har ført til at mediene har gått gjennom kraftige nedbemanninger.
Mediekrisen har fått store konsekvenser. Redaksjonene har blitt tappet for ressurser, og mange journalister har mistet jobbene sine. Mediebransjen har vært avhengig av å finne nye forretningsmodeller som fungerer. De fleste nettavisene tar seg nå betalt for innhold på nett, og avisene har innført ulike modeller for betalingsløsninger. Betaling fra brukerne er blitt en viktigere finansieringskilde for journalistikk.
Se på for eksempel denne saken:
Bergens Tidende tar seg betalt for innhold på nett. Er du villig til å betale for å lese denne saken?
Medienes arbeidsmetoder har alltid blitt påvirket av teknologien og medieutviklingen. Journalister i dagens mediebransje må beherske ny teknologi og ulike digitale verktøy. De fleste journalister i dag er flermediale, det vil si at de lager innhold som skal legges ut på flere plattformer.
En nyhetssak skal publiseres på tradisjonelle kanaler som tv og radio, og samtidig skal journalisten lage en sak til mediehusets nettsider og sosiale mediekanaler. Det betyr at dagens journalister må kunne ulike virkemidler og framgangsmåter i sitt arbeid.
Digitaliseringen av mediene har økt og endret mediebruken vår. For dagens nyhetsmedier er det viktig å være til stede på sosiale plattformer for å nå ut til mange. Sosiale medier er blitt sentrale kilder til nyheter og er nå en av de aller viktigste nyhetskildene for ungdom.
Mange følger mediehus som for eksempel NRK, TV 2 og Dagbladet på sosiale plattformer. Her kan mediehusene være i direkte kontakt med publikum og få umiddelbar respons på innholdet. På sosiale plattformer ser vi at journalister kan publisere saker som har relativt lav nyhetsverdi, men som skaper engasjement og får mange delinger.
Mange norske medier har tatt i bruk Snapchat som kanal for å treffe yngre målgrupper med journalistisk innhold.
Selv om mediebransjen og journalistrollen er i stadig endring, er det noen særtrekk som står fast. Objektivitet, kildekritikk og etikk er like viktig nå som før.
Medienes samfunnsoppdrag har heller ikke endret seg, og nyhetsmediene har fortsatt en sentral samfunnsrolle. Pressen har fremdeles som oppgave å formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Mediene skal fortsette å tale enkeltmenneskets sak mot autoritetene og avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene.
Svikt i inntektsgrunnlaget til mediene kan resultere i mindre bredde i nyhetsdekningen. Ressurskrevende, undersøkende journalistikk kan bli nedprioritert. På lang sikt kan dette rokke ved medienes samfunnsoppdrag.
Mange av yrkene i framtidas mediebransje eksisterer ikke i dag. Teknologien er i stadig endring, og det vil endre medievanene våre. For mediebransjen er det viktig å skape flere inntektsstrømmer – annonsører må trekkes til de redaksjonelle digitale flatene.
Konkurransen er hard i en stadig endret medieverden, og mediene legger derfor inn mange ressurser på produktutvikling og innovasjon. Nye konsepter utvikles stadig. For eksempel kan automatisering og kunstig intelligens påvirke mediebransjen i årene som kommer. Robotjournalister brukes allerede mye, for eksempel til å automatisere den mer rutinebaserte journalistikken, som kampreferater og værmeldinger.
Tenk over
Hvordan tror du kunstig intelligens vil påvirke journalistikken i framtida?
Vil det gjøre enda flere journalister arbeidsledige?
Related content
Mange norske medier har tatt i bruk Snapchat som kanal for å treffe yngre målgrupper med journalistisk innhold. Er dette en sunn utvikling?