Ifølge Mahatma Gandhi må mennesket alltid søke sannheten og forsøke å leve etter den. Det kan en bare gjøre hvis en avstår fra vold. Gandhis ikke-voldelige aksjoner var med på å frigjøre India og ble en viktig inspirasjonskilde for Nelson Mandela og Martin Luther King.
Natt til 8 juni 1893 ble den unge, indiske advokaten M.K Gandhi kastet av et tog i Sør-Afrika fordi han var farget og ikke ville forlate en kupé for hvite. Hele natten ble han liggende våken på en iskald togstasjon og tenke på hva han skulle gjøre. Til slutt bestemte han seg for å gjøre aktiv motstand mot styresmaktene. Han ville bekjempe alle de løgnene som rasefordommene bygget på.
Gandhi startet en lang kamp for frihet og like rettigheter, først i Sør-Afrika og senere i sitt hjemland India – en kamp som endte med Indias frigjøring fra Storbritannia i 1948.
Gandhi kalte sin måte å protestere på for Satyagraha, som kan oversettes med å holde fast på sannheten. Det er satt sammen av de to ordene satya som betyr "sannhet" og agraha som betyr "å insistere på."
Ifølge Gandhi har sannheten en egen kraft, og hvis du skal kjempe for det som er rett, må du holde fast på denne kraften. Sannheten er den stemmen alle mennesker har inni seg og som forteller oss hva som er rett og galt. Den kan finnes igjen i alle verdens religioner og livssyn, og Gandhi kaller den både Gud, kjærlighet og moral.
Siden sannheten finnes inni oss, må ethvert menneske finne den i seg selv. Det betyr at du ikke kan tvinge noen til å nærme seg sannheten. Alt du kan gjøre er å hjelpe andre til å frivillig lytte til samvittighetens stemme.
Sannheten er også noe alle mennesker har felles. Det betyr at du ikke kan skade et annet menneske uten å samtidig skade noe ved deg selv. Å nærme seg sannheten betyr at en nærmer seg andre mennesker og det du har til felles med dem. Noe du bare kan gjøre hvis du avstår fra vold.
Ifølge Gandhi var sannhet og ikke-vold så tett forbundet, at de nærmest ikke kunne skilles fra hverandre. Sannhet er målet og ikke-vold middelet. En når ikke fram til sannhet, hvis en ikke gir avkall på bruken av vold. Vi høster det vi sår, og vold avler bare mer vold.
Ahimsa
Ikke-vold, eller ahimsa, er sanskrit og betyr "fravær av ønske om å skade". Det har dype røtter i indisk kultur. Du kan lese mer om ahimsa sin opprinnelse på SNL.
For Gandhi var ikke-voldelige aksjoner en aktiv handling og det motsatte av feighet. Selv ble han banket opp, livstruende skadet og fengslet. Ikke-voldelige aksjoner krevde at en var villig til å ofre sitt eget liv og egen helse for å endre motstandernes oppfatninger.
Gandhi var nøye med å velge ut medhjelpere som var sterke nok til å gjennomføre ikke-voldsaksjoner. Ikke alle var i stand til å gjennomføre slike aksjoner. En måtte både ta hensyn til personligheten og den konkrete situasjonen når en skulle avgjøre hva som var riktig for hver enkelt å gjøre. I noen ekstreme tilfeller rådet han til og med noen til å bruke vold i stedet for å flykte, fordi han mente flukt og feighet var det verste alternativet. Bilde: Gandhi leder saltmarsjen i 1930.
Ikke-vold handler ikke bare om å avstå fra fysisk vold ifølge Gandhi. Det handler også om å bekjempe voldelige tanker og følelser.
Hat, løgn, harde ord og til og med kritikk av andre er en form for vold, ifølge Gandhi. Han unnlot derfor ofte å kritisere de britiske styresmaktene og sine politiske motstandere.
I Vesten er det vanlig for filosofer å kritisere hverandre for å komme fram til riktige moralske prinsipper. For Gandhi var kritikk av andre tvert imot noe som ledet en vekk fra sannheten. Sannheten er ikke moralske prinsipper vi teoretisk kan diskutere oss fram til, men tvert imot noe vi må nærme oss i praksis gjennom gode og rettferdige handlinger overfor andre.
Gandhi mente at en først og fremst måtte gjøre motstand ved å være et godt eksempel. Det er en forskjell på å utføre gode handlinger og det å kritisere andre. Gandhi og hans tilhengere nektet derfor å bruke vold og rette seg etter urettferdige lover. De lagde også sine egne klær, fordi de ikke ville støtte britenes økonomiske utnyttelse – og de nektet å betale skatt. Ifølge Gandhi kunne ikke 150 000 briter styre 350 millioner indere hvis inderne ikke samarbeidet.
Gandhi laget sine egne klær fordi han ikke ville støtte britenes økonomiske utnyttelse.
Gandhi pekte selv på flere ulike grunner til at ikke-vold var den beste måten å protestere på:
For det første vil motstandere lettere la seg overbevise når de ser at du er villig til å ofre ditt eget liv i en fredelig protest. De vil forstå at kravene er oppriktige, og at du ikke er ute etter å skade dem.
For det andre fører ikke-voldelige protester en selv nærmere sannheten. Ved å utsette seg for lidelse og fysisk fare for sannhetens skyld vil en overvinne sin egen frykt og få kontroll over sine egne følelser og impulser.
For det tredje blir ingen uskyldige skadet i ikke-voldelige protester. Ifølge Gandhi har ingen monopol på sannheten. Hvis det en kjemper for er feil, er det bedre at en bærer lidelsene selv.
Gandhis drøm var at India skulle frigjøre seg uten bruk av vold. Det ville vise verden at inderne var i stand til å bekjempe sitt eget hat mot britene og sine egne voldelige impulser, og at de derfor var modne nok til å styre seg selv. Det ville også vise verden at inderne ikke bare overtok den britiske kolonimaktens måte å tenke og handle på, men at de også fulgte sin egen vei.
India oppnådde til slutt selvstendighet, men ikke slik Gandhi hadde sett for seg. India ble delt mellom muslimer og hinduer i tre ulike land: India, Pakistan og Bangladesh. Delingen førte til voldsomme sammenstøt hvor over en million mennesker ble drept. Gandhi forsøkte å dempe motsetningene, men ble selv offer for volden og skutt og drept av en hindunasjonalist i 1948. Bilde: En gruppe flyktninger som forsøker å unnslippe volden.
Fordypning: Gandhi og Bhagavadgita
Krishna og Arjuna i dialog. Scene fra Bhagavadgita.
Bhagavadgita
Ifølge Gandhi var alle religioner likeverdige. De var ulike veier til den samme sannheten. Selv var Gandhi hindu. Den teksten som påvirket han mest, var det indiske lærediktet Bhagavadgita, men også Bergprekenen i Bibelen inspirerte ham.
Tenk over: Handler alle religioner dypest sett om det samme?
Bhaghavaghita er et hinduistisk læredikt fra ca. 200 fvt. Vi møter guden Krishna og krigerprinsen Arjuna før et stort slag. Arjuna er fortvilet fordi han må kjempe mot sine slektninger og tidligere lærere og spør Krishna om råd.
Hva er det riktige av ham å gjøre i denne situasjonen?
Tenk over: Ville du kunne ha drept dine egne slektninger i krig?
Sammenhengen mellom det ytre og indre
Krishna forteller Arjuna at han må vende blikket innover. For å forstå hva han skal gjøre for å bekjempe sine ytre fiender må Arjuna lære å bekjempe sine indre fiender.
Ifølge Gandhi må en starte med å endre seg selv. Målet med de ikke-voldelige aksjonene var ikke bare å bekjempe britene, men også sine egne voldelige impulser.
For Gandhi var det en sammenheng mellom den indre og den ytre kampen. Mens vold bare skaper en endring ved hjelp ytre midler, skaper ikke-vold en indre forandring hos motstanderne. De blir overbevist i stedet for overvunnet.
Tenk over: Kan du forandre verden uten å forandre deg selv først?
Bhagavadgita om sannhet
Krishna forteller Arjuna at det første han må gjøre er å vende blikket innover. Han må først søke sannheten og gjøre den til en del av seg selv. Gjør han det, vil han innse at ethvert menneske har en evig sjel. Arjunas fortvilelse over å måtte drepe sine slektninger er derfor grunnløs. I virkeligheten vil sjelene deres fortsette å eksistere.
Gandhi kalte selv sin aksjonsform Satyagraha, å holde fast ved sannheten. Før han startet en aksjon, kartla han situasjonen grundig, og målet hans var alltid å nærme seg sannheten. Gandhi trodde også mennesket hadde en evig sjel, og mente denne innsikten gjorde det lettere for han selv og hans tilhengere å risikere livet i ikke-voldelige aksjoner.
Tenk over: Må du starte med sannheten for å forandre verden i riktig retning?
Bhagavadgita om selvkontroll
Krishna forteller deretter Arjuna hvordan han skal finne sannheten. Ifølge Krishna må Arjuna ikke la seg styre av sansene. Sinne, hat, frykt og begjær leder en vekk fra sannheten. Arjuna må derfor lære seg å kontrollere sine tanker og følelser.
For Gandhi var det viktig å øve seg på å mestre sine tanker og følelser. Han levde et asketisk liv og er kjent for å ha sagt: "Verden kan dekke menneskenes behov, men ikke deres begjær". Ifølge Gandhi er vold ofte et resultat av manglende selvkontroll, mens ikke-voldelige aksjoner krever at en overvinner sine voldelige impulser.
Tenk over: Er du sterkest hvis du svarer på vold med vold eller ikke-vold?
Bhagvadgita om å være et eksempel
Krishna forteller også Arjuna at han ikke må fokusere på fruktene av sine egne handlinger. Han kan bare kontrollere sine egne handlinger og ikke handlingens konsekvenser.
Ifølge Krishna burde en bare fokusere på selve handlingen. I stedet for å forsøke å påvirke andre burde en være et godt eksempel. Hvis du er et godt eksempel, vil andre følge etter av seg selv.
Gandhi selv var opptatt av å leve som han lærte og unnlot ofte å kritisere andre. Han ville at hans ikke-voldelige aksjoner skulle være et eksempel som andre kunne følge. I et kjent sitat sa han:
"Vær forandringen du ønsker å se i verden".
Tenk over: Er den beste måten å forandre andre å gå foran som et godt eksempel?
Bhagvadgita og Bergprekenen
Bergprekenen er en sentral tekst i det nye testamentet og en viktig kilde til kristen etikk.
I sin selvbiografi sammenligner Gandhi Jesu budskap i Bergprekenen med Baghavadgita. Begge steder finner han den samme tanken om forsakelse som en vei til sannhet.
Det var spesielt denne passasjen i Bergprekenen som gjorde inntrykk på Gandhi:
"Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la han få kappen også."
Tenk over: Er det best å ikke svare med hevn når noen slår eller stjeler?
Bergprekenen
Bhagavadgitas mange tolkninger
Gandhi tolket Bhagavadgita først og fremst som en beskrivelse av en indre kamp, men det finnes mange alternative tolkninger.
I Bhagavadgita sier Krishna gjentatte ganger til Arjuna at han må gjøre sin plikt som kriger og kjempe mot sine slektninger. Teksten er derfor også blitt brukt av hindunasjonalister til å forsvare krig og våpenbruk.
Bhagavadgita ble også brukt til å forsvare drapet på Gandhi selv i 1948. Den hindusnasjonalistiske drapsmannen hevdet i sin forsvarstale at Bhagavadgita gav ham rett til å ta livet av sine fiender.
Tenk over: Hvorfor kan hellige tekster tolkes på så mange ulike måter?