Kostregistrering, gjerne ved hjelp av Kostholdplanleggeren, kan være et godt hjelpemiddel for å sikre at pasientene (eller beboerne) får i seg nok mat. Mellommåltider er ofte nødvendig for dekke energibehovet deres.
Hvem bør få denne kosten?
- personer som har dårlig ernæringsstatus, for eksempel kreftpasienter
- personer med tygge- og svelgevansker
- hjerte- og lungepasienter
- personer med funksjonshemming
- pasienter som har store sår, for eksempel brannsår, og må ha ekstra tilskudd av proteiner og energi
- de som spiser for lite og ikke klarer å opprettholde vekta
- personer som har langvarig sykdom
- personer med akutte sykdomstilstander
- eldre
- demente
Energifordeling
Energi- og næringstett kost skal ha en høyere fett- og proteinprosent enn nøkkelrådskost. Proteininnholdet bør være 15–20 prosent, og fettinnholdet bør ligge mellom 35 og 40 prosent. Størstedelen av fettøkningen bør komme fra umettet fett. Karbohydratinnholdet i denne kosten bør ligge på 40–50 prosent. Ved å redusere karbohydratnivået vil også volumet på måltidet gå ned, og maten vil dermed få et høyere innhold av næringsstoffer. Vitaminer og mineralstoffer bør ligge på anbefalt mengde.
Kilde
Helsedirektoratet. (2016, 22. desember). Energi- og næringstett kost er beregnet til personer med dårlig matlyst. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten/standardkost-i-helseinstitusjoner/energi-og-naeringstett-kost-er-beregnet-til-personer-med-darlig-matlyst