Vidare blir metalla delte i edle og uedle metall, avhengig av evna dei har til å reagere med oksygen.
Formbarheit og styrke
Dei fleste metalla er seige og lèt seg hamrar eller valse til tynne plater og trekke ut til tynne trådar.
Dei leier varme og elektrisitet, både i fast og flytande tilstand. Dette kjem av at atoma blir haldne saman av sterke krefter. Årsaka er at dei har «mista» elektron som svevar fritt imellom atoma. I ei metallisk binding har atoma mista elektron og blir positivt elektrisk ladde. Eigentleg vil derfor atoma fråstøyte kvarandre som to like magnetpolar, men dei negative elektrona svevar omkring og bind det heile saman som «lim». Kreftene som held atoma saman, er så sterke at tråd på tykkelse med lillefingeren din kan halde ei last på 15 tonn.
Legeringar
Reine metall blir sjeldan åleine brukte, men blir ofte blanda med fleire typar av metalliske grunnstoff i såkalla metallblandingar/legeringar. Årsaka til dette er behovet for å oppnå bestemte eigenskapar i sluttmetallet. I grove trekk kan vi seie at ei legering er ei blanding av metall (to eller fleire stoff der eitt er eit metallisk stoff). Legeringen får andre eigenskapar enn dei opphavlege metalla kvar for seg.
Leiar straum
Det er på grunn av dei frie elektrona at metall leier elektrisk straum. Set vi eit elektrisk spenningstrykk over ein metallstav eller ein kabel, vil dei frie elektrona springe mot positiv pol.