Antropocen – menneskets tidsalder

Selve begrepet antropocen kan oversettes til "menneskets tidsalder". Ordet er satt sammen av antropo, som kommer av det greske anthropos – "menneske", og cen, som er en endelse som brukes i navn på geologiske tidsepoker. Vi kaller tida vi er inne i, for antropocen for å understreke at vi mennesker ikke bruker naturen på en bærekraftig måte, og at det vi gjør, påvirker planter, dyr og økosystemer i enormt stor grad.

Det er ikke enkelt å fastslå helt nøyaktig når antropocen begynte. Noen mener at antropocen startet da mennesker begynte å bevege på seg og mange arter døde ut, for eksempel da menneskene ankom Amerika for rundt 12 000 år siden. Andre vil si at antropocen startet med den industrielle revolusjonen, som har ført til at vi mennesker har omformet stadig større deler av jordkloden. Et tredje forslag er at antropocen startet med kjernefysisk tid på midten av 1900-tallet, da radioaktive stoffer ble spredt og dermed kunne sette geologiske spor i berggrunnen.

I 2024 ble det vedtatt å ikke innføre antropocen som en geologisk tidsperiode (Kjørstad, 2024). Likevel brukes begrepet innen mange fagfelt om den tida vi lever i nå, fordi det beskriver godt hvor mye menneskene påvirker jorda. For eksempel flytter mennesker på ti ganger mer masse enn det naturlige prosesser gjør i året (Jones & King, 2023).

Antropocen handler om at vi mennesker nå i stor grad har klart å temme jorda. I mesteparten av menneskets tid på jorda har vi levd som jegere og sankere. Vi har vært nødt til å leve med naturkreftene og tilpasse oss dem. Over tid har vi lært å kontrollere ilden, pløye marka og temme og avle fram dyr. Illustrasjonen under viser hvor mange husdyr det er i forhold til ville pattedyr på jorda.

Dessverre bruker vi ikke jorda på en bærekraftig måte i dag. Vi har både for store klimagassutslipp og for stort økologisk fotavtrykk – det vil si at vi bruker mer natur enn det som finnes. Og selv om andelen barnefødsler i verden nå ikke øker, vil vi bli flere mennesker på jorda de nærmeste tiårene.

De fleste er enige i at mennesker har verdi i seg selv. Når noe har verdi, uavhengig av om det er nyttig for noen andre, sier vi at det har egenverdi. Hva med naturen? Er den verdifull fordi den er nyttig for oss, eller har den en egenverdi?

Uansett hva vi mener om dette, er naturen avgjørende for hvordan mennesker har det. Vi mennesker er helt avhengige av naturen og økosystemene i den for å skaffe oss mat og vann, for at planter skal pollineres, og for å bremse klimaendringene. Vi er rett og slett avhengige av tjenester naturen gir oss. Dette kalles økosystemtjenester.

Dette er også utgangspunktet for at flere mener vi bør dele inn FNs bærekraftsmål etter hvilke som er viktigst, i den såkalte bryllupskakemodellen. I bryllupskakemodellen regnes de bærekraftsmålene som handler om natur, som de mest grunnleggende. Klarer vi ikke å nå disse målene, vil vi heller ikke klare å nå de andre bærekraftsmålene, fordi naturen er helt vesentlig for livsgrunnlaget vårt.

Hvordan går det egentlig med naturen?

Folk flest i verden lever lenger og har det bedre, for det går faktisk ganske bra med verden. Men når det gjelder natur og miljø, er vi dessverre inne i en negativ utvikling. Selv om vi mennesker stadig klarer å kontrollere mer av naturen – for eksempel ved å produsere mer mat på mindre områder – går det ikke like bra med naturen.

Det biologiske mangfoldet er på mange måter livsgrunnlaget vårt. I 2019 kom FNs naturpanel med den første hovedrapporten sin. Dette er en såkalt metastudie, der de systematisk har tatt for seg 15 000 akademiske rapporter og kilder. Forskere regner med at det fins omtrent åtte millioner arter, og at en million av disse nå står i fare for å bli utryddet. Det er helt naturlig at arter dør ut, men nå skjer det i et unaturlig høyt tempo. Faktisk regner vi med at artsutryddelsen nå foregår mellom ti og hundre tusen ganger fortere enn noen gang i menneskets historie (Tvedt, 2019).

Bildene under viser et område vest for Kristiansand. Her ble Grauthellerkrysset på E39 ferdigstilt i 2023. Som du ser, kan veibygging føre til nedbygging av mye natur. Er det andre ting vi mennesker gjør som går ut over naturen?

Årsaken til at arter er utrydningstruet, og at det blir færre individer innen hver art, er menneskelig påvirkning. For eksempel er 75 prosent av landjorda i betydelig grad endret av mennesker. Skoger er blitt til åkre, områder er druknet i demninger, og vi bygger hytter og veier i det som tidligere var urørt natur. Dette naturtapet må vi gjøre noe med i løpet av de nærmeste årene. Heldigvis er det mange nasjoner og organisasjoner som nå jobber aktivt med disse utfordringene.

For å forvalte jorda på en god måte er vi mennesker avhengige av å jobbe godt sammen. Heldigvis er vi usedvanlig gode på å samarbeide og finne løsninger sammen. Vi har nå flere internasjonale avtaler knyttet til klima, natur og miljø.

FNs bærekraftsmål gjelder alle FNs 193 land, og flere av bærekraftsmålene dreier seg om å ta bedre vare på naturen. Store internasjonale avtaler påvirker også de ulike nasjonenes politikk. Dermed får vi både lover og regler, skatter og avgifter og støtteordninger som gjør det enklere for mennesker og samfunn å leve bærekraftig. I tillegg jobber næringslivet mot å bli mer bærekraftig og sirkulært fordi stadig flere ønsker å kjøpe bærekraftige produkter.

Vi får håpe at vi mennesker klarer å forvalte naturen på en god måte, enten vi er inne i menneskets tidsalder eller ikke.