Forbruk
Når du styrer din egen økonomi, må du kunne planlegge på kort og lang sikt. Den vanligste begynnerfeilen er å bruke for mye penger for fort: Den dagen lønningen kommer inn på kontoen, tar du deg en handletur og kjøper det du mener du har bruk for, nå når du endelig har penger. Beregner du feil her, går kassen fort tom, og du er blakk lenge før neste lønningsdag. Så blir løsningen å låne av storesøster eller pappa. Denne typen lånevirksomhet tyder på at du ennå ikke har kontroll med økonomien din. Har du kontroll, klarer du å porsjonere ut utgiftene slik at pengene rekker helt til neste lønning.
Har du lagt merke til at du skifter mening om hva du har bruk for? Når lønningen står på konto, mener du kanskje at du trenger nye joggesko. Er det tomt på kontoen, mener du gjerne at de gamle godt kan brukes i noen måneder til. Kunsten er å være streng mot seg selv og holde på de mest «gjerrige» vurderingene. Det er best for økonomien din og dessuten best for miljøet.
Det som kan vippe over ende en ellers godt planlagt økonomi, er de uforutsette utgiftene: mobiltelefonen som går i stykker og må erstattes, skihelgen som ble dyrere enn beregnet, eller skrapen i lakken som du påførte mammas bil. Også slike hendelser skal planlegges i en økonomi som er under kontroll. Det smarte er å ha en reserve i bakhånd, en sum som du har satt til side for uforutsette utgifter, og som du bare bruker når det oppstår en krise. Denne summen «låner» du fra når noe skjer. Så sørger du for å spare denne summen opp igjen så snart det lar seg gjøre.
De færreste som går på skole, har råd til å investere. Vi skal likevel si litt om dette, fordi det samtidig forklarer hva forbruk er. Investering dreier seg nemlig også om å kjøpe, men uten at du har til hensikt å forbruke det du kjøper.
Forbruk kalles det når du kjøper varer som ikke er ment å skulle vare så veldig lenge. Mat og klær er forbruksvarer. Det samme er mobiltelefon, sofa, kjøleskap og fjernsyn. En investering gjør du når du kjøper noe som skal vare svært lenge, og som du kanskje til og med kan tjene penger på over tid. Huskjøp er en investering, utdannelse en annen.
Sparing er å planlegge på lang sikt – en ferie, en utdanning, egen leilighet. Når innskuddsrenten er høy, kan det lønne seg å spare penger ved å sette dem på høyrentekonto i en bank. I andre tilfeller kan det være lurt å spare ved å sette pengene i aksjer aller andre verdipapirer, men slik sparing vil alltid være forbundet med risiko. Verdien av aksjene kan synke i stedet for å stige, og da taper du sparepengene dine.
Boligsparing for ungdom (BSU) er en spesiell ordning for dem mellom 13 og 33 år. Dersom du binder deg til å bruke de oppsparte midlene dine til bolig, får du spesielt gunstige betingelser.