Etterspørsel etter råvarer og nye markeder
Den industrielle utviklingen i Europa på 1800-tallet førte til en enorm økonomisk vekst og økende etterspørsel etter råvarer til industrien. Eksempler på slike råvarer var bomull, metaller og naturgummi som i stor grad var å finne i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Europeiske kapitalister var hele tiden på utkikk etter nye steder å investere og hadde sammenfallende interesser med statsledere og politikere som ønsket å påvirke ut over egne grenser. I tillegg var det ambisjoner om å etablere markeder for å selge industriprodukter utenfor Europa. Spesielt Afrika var interessant, siden store deler av kontinentet hittil var uberørt av europeere.
Bedre kommunikasjon
Utviklingen av telegraf, og etter hvert telefon, bandt Europa sammen med omverdenen på en helt ny måte. Nye transportmidler, som dampskip og jernbane, spilte en viktig rolle ved at folk og varer kunne transporteres langt raskere og billigere enn tidligere.
Infrastrukturen, altså det som trengs for at samfunnet skal fungere, ble også utbygd i koloniene, men da i første rekke for at eksport av råvarer tilbake til moderlandet og markedene kunne skje mer effektivt. Infrastrukturen var altså tilpasset europeernes interesser.
Våpen og militær overlegenhet
Europeernes militære overlegenhet spilte en betydelig rolle i erobringen av kolonier: Geværer, kanonbåter og mitraljøser, samt effektiv militær organisering, gjorde at europeerne kunne vinne slag og ta over landområder med langt færre soldater enn hva lokalbefolkningen rådde over. I tillegg ble ofte ulike folkegrupper spilt ut mot hverandre slik at motstanden mot europeerne ble svekket.
Medisinske fremskritt
Lenge var sykdommer som malaria den fremste begrensningen for europeerne for å underlegge seg kolonier i Afrika. Spanjolene ble først kjent med sykdommen på 1600-tallet, men tilgang til legemiddelet kinin, som utvinnes fra kinabark, bidro til å bekjempe malaria. Slike medisinske framskritt bidro til at koloniene kunne utvides fra handelsstasjonene ved kysten til kolonisering av innlandet som tidligere ble betegnet som "den hvite manns grav".
Hvordan var Afrika før europeerne kom?
Før imperialismens tidsalder var Nord-Afrika godt kjent for europeerne siden disse områdene var en del av det arabiske kulturområdet i Midtøsten. Med unntak av kysten var de fleste områdene sør for Sahara på den andre siden i stor grad ukjent før oppdagelsesreisende og misjonærer kom til Afrika på 1800-tallet.
Selv om det i middelalderen vokste fram store og velorganiserte riker i deler av Afrika, spesielt i vest og sør, levde de fleste afrikanerne av jordbruk, jakt og fiske på 1800-tallet. Det var få statsdannelser, og teknologisk lå disse områdene etter Europa som hadde vært gjennom en omfattende industrialisering.
Mangelen på sterke stater i Afrika kan ha vært en medvirkende faktor til at erobringen av kontinentet skjedde såpass raskt. I Asia var det på den andre siden sterkere statsmakter, og i disse områdene opplevde europeerne mye mer organisert motstand mot imperialistene.
Tenk etter
Kunne imperialismen i perioden 1870–1914 skjedd uten den industrielle revolusjonen?
Hvordan ville Afrika vært i dag om ikke mesteparten av kontinentet hadde blitt underlagt europeisk styre?
Kilder
Schrumpf E., Bull, E., Tvedt, K., A. (2021, 22. juni). Den industrielle revolusjon. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon
Palmer, R. R., Colton, J. Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York.