Kontroll over sjøveien til Østen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: The Granger Collection, NTB scanpix

Reise- og handelsrutene mellom Europa og Asia har tradisjonelt gått over land langs silkeveien eller på sjøen rundt Afrika. Disse rutene var både farlige og langsomme. Gjennom historien har det vært flere planer om å etablere en kortere rute gjennom Middelhavet til Rødehavet, men da måtte det først bygges en kanal mellom disse to havene.

I 1859 ble arbeidet på en slik kanal startet, og i 1869 åpnet endelig Suezkanalen som forkortet reisetiden med omtrent 30 dager mellom Europa og Asia. Dette var spesielt viktig med tanke på økningen av den globale handelen som følge av industrialiseringen. Veien til Østen hadde nå blitt betydelig kortere, men kanalen gjorde det også lettere å sikre seg politisk kontroll over områder i Asia og Afrika.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Store norske leksikon

Britenes sterke ønske om kontroll over Suezkanalen hang sammen med de nære båndene til de indiske områdene som britene hadde hatt i over hundre år. Kontroll med sjøveien østover var av strategisk betydning. Franske politikere tenkte på samme måte. Fra 1850-årene hadde franske misjonærer og handelsmenn etablert en stasjon sør i Vietnam. De ønsket å utvide den franske kontrollen i de vietnamesiske områdene. Den politiske dragkampen mellom Frankrike og Storbritannia i europeisk politikk spilte også en viktig rolle for spørsmålet om kontroll med sjøveien østover.

For å forstå det britiske ønsket om kontroll over Suezkanalen og Rødehavet er det viktig å danne seg et bilde av de britiske interessene i de indiske områdene. Fra omkring 1750 hadde det britiske Ostindiske kompani sikret seg inntekter og kontroll i flere indiske områder. Kompaniet drev handel med råvarer og salg av ferdigvarer.

Fra 1858 overtok britiske myndigheter det direkte styret over områdene. Den nye styreformen kom som et svar på politisk uro i India. Indiske soldater som tjenestegjorde for britiske tropper, hadde gjort opprør. De reagerte på at det britiske systemet holdt inderne økonomisk og sosialt nede. Svaret de fikk, var at landene vi i dag kjenner som Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh og deler av Myanmar ble en del av britenes kanskje viktigste koloni – gjerne kalt juvelen i kronen.

Åpne bilde i et nytt vindu

Offentlig eie

Bilde: Hills and Saunders

Begrepet juvelen i kronen er interessant. På den ene siden kommer navnet av at den britiske dronningen, Victoria, lot seg krone til keiserinne av India i 1877. På den andre siden forteller navnet at kolonien var sentral for den britiske imperiebyggingen. Den var så viktig for britene at det ble opprettet en egen statsrådsstilling for indiske saker i London. Den britiske koloniguvernøren fikk tittelen "visekonge".

Etter at kolonien ble opprettet, var det heller ingen tvil om at den britiske innflytelsen preget det indiske samfunnet. Engelsk språk, britiske lover og britisk kultur ble påtvunget den indiske befolkningen. I tillegg ble store grupper av unge indiske menn tvunget inn i den britiske kolonihæren. Soldatene bidro til å sikre og bygge ut det britiske imperiet i land som Myanmar, Kina, Egypt, Etiopia, Sudan, Sør-Afrika og Somalia.

Suezkanalen (2021, 23. april). I Store norske leksikon. https://snl.no/Suezkanalen