Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Introducción: La Edad Media

La princesa Kristina Haakonsdatter vivió en el siglo XIII. Pronto vas a conocerla en el cómic Kristina de Tunsberg, pero primero te vamos a presentar la época en la que vivió. El cómic puede ser un buen punto de partida para un proyecto interdisciplinario entre spansk 2 y eldre historie en vg2.
Oversiktsbilde av av en snøkledd borg ved kysten. Illustrasjon.

1. Los cómics

Spenningsmoment i en tegneserie. Kvinne står mot en vegg mens to personer kommer løpende inne i en hule. Illustrasjon.

Liker du tegneserier? Snakk sammen i par. Oppsummer i klassen.

  • ¿Sueles leer cómics? ¿Con qué frecuencia?

  • ¿Qué tipo de cómics te gustan más? ¿Prefieres los cómics de humor o de misterio?

  • ¿Tienes algún cómic favorito?

2. El castillo medieval

Handlinga i tegneserien utspiller seg på Håkon Håkonssons kongeborg i Tunsberg. Her ble politiske beslutninger tatt, krigføring planlagt, lover skrevet, skatter innkrevet og mynter slått. I dag er det bare noen små ruiner igjen av borganlegget. Hvilket land har flest middelalderborger i dag, tror du? Norge eller Spania?

Finn informasjon om en borg i Spania. Se forslag i boksen "Algunos castillos medievales en España". Vis medelevene dine borgen, og fortell.

  • ¿Cómo se llama el castillo?

  • ¿Dónde está?

  • ¿Cuándo se construyó?

  • ¿Qué se puede ver aquí?

Algunos castillos medievales en España

  • El Alcázar de Segovia (Segovia, Castilla y León)

  • La Alhambra (Granada, Andalucía)

  • El Castillo de Loarre (Huesca, Aragón)

  • El Castillo de Peralada (Peralada, Cataluña)

  • El Castillo de la Atalaya (Villa, Valencia)

  • El Castillo de Olite (Olite, Navarra)

3. La Edad Media en Noruega

Middelalderen er en tusen år lang periode i Europa som varer fra omkring 500 til 1500. Norsk middelalder starter imidlertid senere. Husker du når?

  • Les og lytt til teksten "La Edad Media". Hva forteller den om livet i Norge på denne tida?

  • Les den norske versjonen av teksten for å få med deg hele innholdet.

La Edad Media

La Edad Media en Noruega duró casi quinientos años. Si pensamos en la vida de una persona, esto veinte generaciones. Durante este tiempo, muchas relaciones y cambiaron. las ciudades crecieron y Noruega . También es la época en la que Noruega fue católica, el período desde el cristianismo hasta la Reforma.

Gran parte de la población del país vivía de la agricultura, y solo una pequeña parte vivía en las pocas ciudades donde se concentraban . se desarrolló y, a menudo, y a los productos agrícolas. Solo los hombres de la Iglesia sabían leer y escribir, y sus conocimientos los reyes para organizar el reino y escribir leyes.

La Edad Media la época oscura. Esto no es , pero sí en buena parte, si miramos la época con los ojos de nuestro tiempo. Los derechos humanos y la democracia eran , y la palabra "libertad" tenía otro significado. Pero no veía sus circunstancias . La explotación, la violencia y eran una parte natural de la vida, no conocían otra cosa. que podían esperar era una vida después de la muerte, y era esta esperanza final .

El tiempo en el que Kristina Håkonsdatter vivió como el período glorioso de la Edad Media noruega, la era de las sagas antes de . Su padre, el poderoso Håkon Håkonsson, gobernó sobre territorios más grandes anterior. Mandó construir castillos y , y fundó monasterios y hospitales. En su época, Noruega con muchas europeas.

Middelalderen

Middelalderen her til lands varte i nesten 500 år. I menneskeliv tilsvarer det ca. 20 generasjoner. I løpet av dette tidsrommet ble mange forhold og tenkemåter endret. Det er den tiden da byene vokste frem og da Norge ble en stat. Det er også Norges katolske tid, perioden fra kristningen til reformasjonen.

Størsteparten av landets befolkning levde av jordbruk og kun en liten del levde i de få byene, der handel og håndverk ble konsentrert. Pengeøkonomien var ujevnt utviklet og skatter og ble ofte tatt ut i jordbruksvarer. Kun kirkens menn kunne lese og skrive, og deres kunnskaper ble tatt i bruk av kongene for å ordne riket og å skrive lover.

Middelalderen er blitt kalt mørk. Hele sannheten ligger ikke i dette, men en god del, spesielt hvis man ser på perioden med vår tids øyne. Menneskerett og demokrati var ukjente begreper, og ordet "frihet" hadde en annen betydning. Men den tidens mennesker så ikke sine kår slik vi ser dem. Utnytting, voldsbruk og forakt for de svake var en naturlig del av livet, de kjente ikke noe annet. Den eneste forbedring de kunne håpe på, var i et hinsides liv, og det var dette endelige håp som kirken kunne bli rik på.

Den tiden Kristina Håkonsdatter levde i, er blitt sett på som den norske middelalders glansperiode, sagatiden før svartedauen. Faren, den mektige Håkon Håkonsson, rådet over større områder enn noen annen norsk konge tidligere. Han lot bygge borger og kongsgårder og innstiftet kloster og hospitaler. I hans tid hadde Norge forbindelser med mange europeiske hoff.

4. Los personajes

Her er en oversikt over sentrale personer du møter i tegneserien.

Personajes y títulos

5. La historia de una familia real

Lær mer om de historiske begivenhetene som danner bakteppet for handlinga i tegneserien. Da får du en bedre forståelse av det personlige dramaet som utspiller seg i 1257.

Los textos de la presentación

Borgerkrigstida

Den norske tronfølgeordningen er ikke helt ukomplisert i middelalderen. Alle sønner av kongen har rett på tronen, uavhengig av om de er yngst eller eldst eller født i eller utenfor ekteskap. Derfor er det mange kandidater å velge mellom hver gang tronen blir ledig. Den som er best skikket, har flest politiske støttespillere eller på annen måte får overtaket på brødrene sine, blir konge.

Dette systemet fører til store konflikter mellom de ulike kandidatene. Da Sigurd Jorsalfare dør i 1130, er det nettopp det som skjer. Stridighetene etterpå skal vise seg å bli starten på en over hundre år lang periode med uro rundt kongemakten, kjent som borgerkrigstida.

Baglere og birkebeinere

Norge, 1204. Landet herjes av borgerkrig og folket lider. Baglere og birkebeinere kjemper om kongemakten og kontrollerer hver sine områder, baglerne Østlandet og birkebeinerne Vestlandet og Trøndelag.

Birkebeinerkongen Håkon Sverresson besøker en gård på Østlandet / i Oslofjord-området, og her møter han Inga. Kort tid etter dør han bare 22 år gammel, men Inga føder noen måneder senere en gutt som får navnet Håkon, etter sin far.

Området kontrolleres av baglerne og kongssønnen er i fare. Birkebeinernes beste skiløpere flykter over fjellet med barnet i armene. Reisen er farlig, men de kommer trygt frem til Nidaros.

Kronstrid og krig

Håkon vokser opp, og 13 år gammel blir han utropt til konge. Skule Bårdsson, som regjerer en tredel av riket, mener han har større rett til tronen enn Håkon. For å skape fred blir Håkon gift med Skules datter Margrete. Den unge jenta har ikke noe valg. I 1232 får paret sønnen Håkon, og to år senere kommer Kristina til verden. Når Kristina er fire år, blir lillebror Magnus født. Hvordan vil livet til de tre kongebarna forløpe? Det skal du snart få vite.

Barnas første leveår er fredelige, men så går Skule til krig mot Håkon, sin egen svigersønn. Det bryter ut harde kamper, og barna er livredde for at det skal skje faren noe. Til slutt seirer kongen, og Skule blir drept. Familien sørger, men er glade for at krigen er over.

Barndom og skolegang

Barna tilbringer mye tid på kongeborgen i Tunsberg. Håkon er opptatt av at de skal få kunnskap, og han bygger et skolehus bortenfor kirken. Her får Håkon, Kristina og Magnus undervisning av munker ved klosteret, og de lærer om Sankt Olav og forfedrenes historie, fremmede land, religion, filosofi, fransk og latin.

Men det er ikke bare på skolen barna lærer om verden. De får ofte høre sagaer, kvad og spennende eventyr om heltedåder og skumle vesener. Men det skumleste er å høre prestene fortelle om skjærsilden og dommedag. De som betaler kirken godt, kan visst slippe billigere unna pinslene og komme til himmelen.

Bergen

Barna får også bli med til kongens hovedsete i Bergen. Byen har et yrende folkeliv. På Bryggen selges korn, krydder, vin, smykker og vakre stoffer, og det er livlige forhandlinger. Oppover i de trange gatene er det lite igjen av den friske sjølufta. Her lukter det vondt, og de fattige bybarna leker vilt. Kanskje kongebarna er litt misunnelige på dem?

I løpet av ungdomstida blir det flere turer til Bergen. I 1247 blir Håkon endelig kronet her med pavens velsignelse, og kroningsgildet varer ei uke. Seremonien finner sted den 29. juli, på Olav den helliges dødsdag, siden Håkon er av Olavs ætt. Året etter bryter det ut brann, og store deler av byen legges i aske. Mange dør, og barnelatteren stilner.

Tro, håp og kjærlighet

Etter hvert som kongebarna blir eldre, får de mer ansvar og større oppgaver. Kongespeilet, en skriftlig dialog mellom far og sønn, gir dem råd og viktig lærdom om kongedømmet og forholdet til kirken.

Håkon, Kristina og Magnus får være med på fester og store sammenkomster. Her møter de både kjente og ukjente, og kanskje også sin første, store kjærlighet? Men kjærligheten må holdes hemmelig, for det er kongen som bestemmer hvem de skal gifte seg med. Hvorfor kan man ikke elske den man vil? 19 år gammel blir Håkon, som en dag skal arve tronen etter sin far, giftet bort til en svensk prinsesse for å styrke båndene til nabolandet. Paret får en sønn, og framtida ser lys ut.

Sendemenn fra Spania

Høsten 1256 kommer en delegasjon av spanske sendemenn til Tunsberg. De er sendt av kong Alfons av Castilla som ønsker å knytte ekteskapsbånd med Norge. Lederen for følget, Sira Fernant, ber om å få snakke med den norske kongen, men han er opptatt med viktigere saker nord i landet. Sira Fernant og følget hans må vente.

Hva kan Håkon vinne på å gå med på en ekteskapsallianse, tro? Ikke så lite. Hvis han gifter bort Kristina til en av Alfons' brødre, vil han til gjengjeld kunne få militær støtte i konflikter. Det kan komme godt med, for forholdet til Danmark er dårligere enn på lenge. Men hva tenker datteren hans om å reise til et fremmed land for å gifte seg med en prins hun ikke har møtt?

Ukjent farvann

Høst blir til vinter, og vinter blir til vår, men kongens hjemkomst lar vente på seg. I Tunsberg går livet sin vante gang, men så skjer det noe dramatisk. Håkon, som nå er 24 år, blir brått syk, og etter kort tid dør han. Det er en stor sorg for både familien og landet. Nå er det lillebror Magnus som skal bli Norges neste konge. Man vet aldri hva livet bringer.

Det er en sorgtung konge som vender hjem og møter de spanske sendemennene. De ønsker et svar, for nå er det snart på tide at også de reiser hjem. Kristina står ved borgmuren og skuer utover. Sommervinden tar tak i håret hennes som om den vil føre henne med seg, men hvor? Det vil vi snart finne ut, for det er nå historien virkelig begynner.

Tidslinje

  • 1204: Birkebeinerkongen Håkon Sverresson dør. Sønnen hans, Håkon Håkonsson, blir født like etter.

  • 1206: Birkebeinerne flykter til Nidaros på ski med den lille gutten.

  • 1217: Håkon blir valgt til konge av birkebeinerne. Skule Bårdsson gjør også krav på tronen.

  • 1225: Håkon gifter seg med Skules datter, Margrete Skulesdatter.

  • 1232: Håkon Håkonsson Unge blir født.

  • 1234: Kristina Håkonsdatter blir født.

  • 1238: Magnus Lagabøte Håkonsson blir født.

  • 1239: Skule lar seg hylle til konge og går til krig mot Håkon. Han blir drept av kongens menn året etter.

  • 1247: Håkon Håkonsson blir kronet med pavens velsignelse.

  • 1256: Et spansk følge sendt av Alfons X ankommer Tunsberg på høsten.

  • 1257: Håkon den unge dør 5. mai. På sensommeren forlater Kristina Tunsberg.

Kilder

Bjorgo, N. y Norseng, P. G. (3 de mayo de 2024). Skule Bårdsson. En Store norske leksikon. https://snl.no/Skule_B%C3%A5rdsson

Helle, K. y Norseng, P. G. (30 de abril de 2024). Håkon 4. Håkonsson. En Store norske leksikon. https://snl.no/H%C3%A5kon_4._H%C3%A5konsson

Håkon Håkonsson. (25 de febrero de 2023). En Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsson 

Jenssen, E. (2001). Prinsesse Kristina. Myte og virkelighet. Et forsøk på en historisk studie. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. https://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/kristina/index.html

Johansen, A. (21 de septiembre de 2017). Konge og kirke - maktkamp og gjensidig avhengighet. NDLA. https://ndla.no/nb/subject:846a7552-ea6c-4174-89a4-85d6ba48c96e/topic:292d3938-7ac7-4f4f-a613-089940d3bbda/topic:2f5d6699-5af9-4e48-b902-ffeb717a996c/resource:1:169314

Fuentes

Myklebust, M. y Holt, K. (1991). Kristina av Tunsberg. Fantasi-Fabrikken A/S.

CC BY-SASkrevet av Anna Maria Holvik.
Sist faglig oppdatert 13.08.2024

Læringsressurser

El cómic