Hopp til innhold
Fagartikkel

Kuleflater

Det finnes mange typer flater i rommet. Her skal vi se på kuleflater. Ei kuleflate er overflata av ei kule, og vi skal utforske hvordan vi kan beskrive den matematisk.

Ei kuleflate i tre dimensjoner kan beskrives matematisk på flere måter, ikke ulikt slik vi kan beskrive en sirkel i planet på flere måter. Her skal vi jobbe mest med likningsframstilling for kuleflater, men hvis du ønsker ekstra fordypning, kan du også jobbe med parameterframstilling av kuleflater lenger ned i artikkelen.

Likningsframstilling for kuleflate

På figuren har vi tegnet ei kule med sentrum i S og radius r. Kuleflata er samlingen av alle punkter P som har avstanden r fra S.

Vi lar P(x,y,z) være et punkt på kuleflata.
Da vet vi at SP=r.

Dette gir

 SP  = r x-x0,y-y0,z-z0=rx-x02+y-y02+z-z02=rx-x02+y-y02+z-z02=r2

Vi har nå en likning for kuleflata.

Hvis origo er sentrum i kula, blir likningen for kuleflata

x2+y2+z2=r2

Når likningen for ei kuleflate er gitt på formen ovenfor, er det lett å finne sentrum og radius i kula.

Eksempel

Finn sentrum og radius til ei kule når likningen for kuleflata er gitt ved

(x-2)2+(y+4)2+(z-6)2=52

Forklaring

Her finner vi koordinatene til sentrum og radien direkte ved å se på likningen.

Sentrum i kuleflata er (2,-4,6), og radien er 5.

Eksempel

Ofte er ikke likningen til kuleflata ordnet slik at vi kan lese ut sentrum og radius direkte. Likningen nedenfor beskriver også ei kuleflate:

x2+2x+y2-6y+z2=-1

For å finne sentrum og radius i denne kula må vi bearbeide uttrykket litt.

🤔 Tenk over: Hvordan kan vi omforme likningen slik at vi kan lese ut koordinatene til sentrum i kula og radien til kula?

Forklaring

Vi kan lage fullstendige kvadrater av alle leddene som inneholder x, leddene som inneholder y, og leddene som inneholder z, hver for seg ved å fullføre kvadratene slik vi gjør når vi jobber med sirkler i R1. Da skal vi ende opp med en likning på formen

x-x02+y-y02+z-z02=r2

Vi lager fullstendige kvadrater av leddene med x, leddene med y og leddene med z hver for seg. Da gjelder det å huske hvordan vi gjør det! Se teorisiden "En sirkel i planet" hvis du vil ha en repetisjon.

          x2+2x+y2-6y+z2 = -1x2+2x+12-12+y2-6y+32-32+z2=-1  x2+2x+1 + x+12      y2-6y+9y-32+z2=-1+1+9         x+12+y-32+z2=32

Dette er altså likningen for ei kuleflate med sentrum i -1,3,0 og med radius 3.

Dersom likningen ikke kan skrives på formen x-x02+y-y02+z-z02=r2, er det ikke likningen for ei kuleflate.

Parameterframstilling for kuleflate

Det er flere måter å lage en parameterframstilling av ei kuleflate på. Akkurat som for et plan trenger vi to parametre for å lage en parameterframstilling for ei kuleflate. Vi velger her å bruke en parameterframstilling der de to parametrene er vinkler. Disse har vi kalt u og v på figuren.

Vi ser på ei kule med radius r plassert med sentrum i origo. Vi lar P(x,y,z) være et vilkårlig punkt på kuleflata slik at OP=r.

Normalen fra P ned til xy-planet treffer xy-planet i punktet Bx,y,0. Punktet B får samme x- og y-koordinat som punktet B.

u er vinkelen mellom OP og OB på figuren, og v er vinkelen mellom OB og x-aksen (OA).

Nå må vi finne vinklene u og v uttrykt ved de andre størrelsene i figuren. Det får vi ved å ta sinus og cosinus til vinklene. Siden punktene på figuren danner to rettvinklede trekanter, får vi

sinu=BPOP=zr z=r·sinucosu=OBOP=OBr OB=r·cosucosv=OAOB=xr·cosu x=r·cosu·cosvsinv=ABOB=yr·cosu y=r·cosu·sinv

Det vilkårlige punktet P er da beskrevet ved parametrene u og v. Ei kuleflate k med sentrum origo og med radius r har derfor parameterframstillingen

k:x=r·cosu·cosvy=r·cosu·sinvz=r·sinu

Den tilsvarende vektorfunksjonen for kuleflata blir

OP=r·cosu·cosv,r·cosu·sinv,r·sinu

🤔 Tenk over: Hva er definisjonsområdet til u og v?

Forklaring

v må gå en hel runde for å dekke hele kula, som betyr at

v[0,2π

Grensene for u får vi når P er i punktet 0,0,r (øverst på kuleflata) og i punktet 0,0,-r (nederst på kuleflata). Vi har definert u som vinkelen mellom OP og OB, som er parallell med xy-planet. Det betyr at i det første tilfellet har vi u=π2, og i det andre tilfellet er u=-π2. Vi får

u-π2,π2

🤔 Tenk over: Hva skjer med parameterframstillingen dersom vi flytter sentrum av kula til punktet Sx0,y0,z0?

Forklaring

Punktet P blir forskjøvet fra x,y,z til x0+x,y0+y,z0+z. x-koordinaten får med andre ord et tillegg x0, og det blir tilsvarende tillegg til y- og z-koordinatene. Parameterframstillingen for ei kuleflate k med sentrum i Sx0,y0,z0 blir derfor

k:x=x0+r·cosu·cosvy=y0+r·cosu·sinvz=z0+r·sinu

Intervallene for u og v er uforandret.

Eksempel

Ei kuleflate med radius lik 5 og sentrum i origo har vektorfunksjonen

OP=5cosu·cosv,5cosu·sinv,5sinu

Vi kan flytte sentrum i kula til punktet (0,0,20) ved å øke z-koordinaten til vektorfunksjonen med 20:

OP=5cosu·cosv,5cosu·sinv,20+5sinu

Tegne kule med GeoGebra

Vi får tegnet kula i 3D-grafikkfeltet til GeoGebra ved å skrive inn likningen eller vektorfunksjonen for kuleflata i algebrafeltet eller i CAS-feltet. Vektorfunksjonen i det siste eksempelet over kan vi skrive inn i CAS-feltet som

r(u,v):=(5·cos(u)·cos(v),5·cos(u)·sin(v),20+5·sin(u))

Vi kan også bruke kommandoen "Kule(Punkt, Radius)" dersom vi kjenner sentrum og radien i kula. En annen variant av kommandoen er "Kule(Punkt, Punkt)" der det første punktet er sentrum i kula og det andre punktet ligger på kuleflata.

Oppsummering

Generelt er ei kuleflate med radius r og sentrum i x0,y0,z0 gitt ved likningen

x-x02+y-y02+z-z02=r2

En parameterframstilling for kuleflata er

x=x0+rcosucosvy=y0+rcosusinvz=z0+rsinu

der u-π2,π2 og v[0,2π

Den tilsvarende vektorfunksjonen erOP=x0+rcosucosv,y0+rcosusinv,z0+rsinu

Video om likningsframstilling av ei kuleflate

Likningsframstilling av ei kuleflate. Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0