Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvem er nordmannen?

Hva vil det si å være norsk? Fins det noe felles ved alle oss som er bosatt i Norge? På 1800-tallet diskuterte de slike spørsmål, på jakt etter den såkalte norske folkekarakteren. Finner vi igjen noe av denne karakteren i dag?

LK20
Norsk landskap med ei geit ved sida av skilt der det står geitost og spekepølse. Foto.

Er det typisk norsk å spise geitost og spekepølse?

Hvem er nordmannen?

Diskuter i klassen:

  • Hva er typisk norske verdier og idealer?

  • Når er nordmenn mest stolte over å være norske?

I filmen under fra 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 går Haddy N'jie og Per Sinding-Larsen tilbake i den norske historien og prøver å finne ut hvordan nordmenn har blitt som de har blitt. Mange av forestillingene vi har om hvem vi er, oppstod på 1800-tallet. Episoden "Nordmannen" handler om typiske norske verdier, idealer og stolte øyeblikk.

Se filmen og finn ut om dere har trukket ut de samme momentene som serieskaperne:

Den norske folkekarakteren

Folkediktinga

Et tema som ble diskutert på 1800-tallet, var den norske folkekarakteren. Både i folkediktninga og i annen litteratur ble egenskaper ved nordmannen og nordkvinnen presentert, ofte i form av idealskikkelser, som du for eksempel finner i folkeeventyrene om Espen Askeladd og novella "Luren" av Maurits Hansen, eller i satirisk form i litteratur, som i dramaet Peer Gynt.

Espen Askeladd er den unge og fattige gutten som overvinner alle hindringer og blir belønna med prinsessa og halve kongeriket. Han framstilles som nysgjerrig, uredd, men også litt naiv.

Bondefortellinger

Ofte er det den norske bonden som trekkes fram som rotekte norsk. De såkalte bondefortellinger på 1800-tallet er historier om norske bondesamfunn der bonden gjerne framstilles som bærer av grunnleggende nasjonale verdier, i alle fall etter at han har gjennomgått ei utvikling. Eksempler på slike fortellinger er "Luren" av Maurits Hansen og "Faderen" og "Synnøve Solbakken" av Bjørnstjerne Bjørnson.

Thord i novella "Luren" er en staut og høyreist bonde, ikledd nasjonaldrakt. Han er opptatt av at slekta, som stammer fra en vikingkonge, skal videreføres "ublanda". I novella ender han likevel opp med å godta at dattera gifter seg med en fattig bondegutt utenfor slekta. Det er fortellerens henvisning til Bibelen som gjør at han endrer mening.

Personlig og nasjonal identitet

Peer Gynt spilt av Svein Sturla Hungnes. Foto.

Representerer Peer Gynt den norske folkesjela? Her spilt av Svein Sturla Hungnes.

Ibsens drama Peer Gynt framstiller den norske bonden i satirisk form. Stykket tematiserer spørsmålet om identitet på ulike måter, slik Peer selv formulerer det: "Hvor var jeg som meg selv, som den hele, den sanne?" Spørsmålet hans kan ses på som et spørsmål om personlig identitet, det vil si: "Hvem er jeg?" Men det kan også forstås som et spørsmål om nasjonal identitet. Hva kjennetegner Norge og nordmannen?

Ibsen har lagt handlinga i et nasjonalromantisk bondemiljø, men i framstillinga av Peer bryter han med datidas forestilling om hva som var typisk norsk. I stykket framstilles Peer som en egoistisk ung mann som higer etter makt, utnytter andre mennesker, lyver og legger seg ut med de fleste. Han er "seg selv nok" og tar ikke hensyn til andres følelser. Når han dør, er det aleine og i visshet om at livet han har levd har vært fullt av svik. Ved å gi Peer disse egenskapene klarer Ibsen å ta et oppgjør med nasjonalromantikkens framstilling av norsk identitet. Kanskje har Ibsen i dette stykket klart å fange hvem nordmannen virkelig er?

Oppsummer/diskuter:

  • Hvilke egenskaper hos nordmannen ble framheva på 1800-tallet?

  • Er Peer Gynt typisk norsk, syns du?

Fortellinger om nordmannen i dag

Et raskt nettsøk på "Hva er typisk norsk?" viser at det er et spørsmål mange er opptatt av, men samtidig ikke helt enige om svaret på. Det er tross alt umulig å beskrive en nasjons innbyggere uten å generalisere. Mange ulike tekster, fra artikler og essays til humoristiske videoer, prøver å si noe om hvem nordmannen i dag er. I denne korte videoen prøver Petter Schjerven å oppsummere ved hjelp av statistikk og undersøkelser. Han får også hjelp av sosialantropolog Hylland Eriksen:

Tenk over/diskuter:
Filmen over er fra 2011. Har noe endra seg siden den ble laga? I tilfelle hva?

En romantisk forestilling

Vi kan lære mye om oss selv gjennom statistikk og undersøkelser, men forestillingene våre om hvem vi er, er også avgjørende. Framstillingene av nordmannen på 1800-tallet påvirker fremdeles identiteten vår. For mange er fjell og fjord, bunad, bygdedialekt og folkemusikk fremdeles det norskeste vi har. Reklamebransjen ser aldri ut til å bli lei av å spille på nasjonale symboler og gamle forestillinger om hvem vi nordmenn er. Og selv om slike forestillinger ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten, kan vi tro så sterkt på dem, at de likevel blir en del av identiteten vår.

Et samfunn i endring

Noen av disse forestillingene fra ei annen tid passer ikke alltid så godt med hvem vi er eller vil være i dag. Det moderne norske samfunnet er sammensatt og multikulturelt, og hva det vil si å være norsk, er i stadig endring. Derfor slutter vi aldri å diskutere hva som er norsk. For uansett hvor forskjellige vi er, trenger vi noe å samles om, også i dag. Som på 1800-tallet er et velfungerende demokrati avhengig av at vi har noe felles, noe som skaper samhold. Men hva er det i dag? Kanskje er det nærmeste vi kommer et fasitsvar på hvem nordmannen er, det Kong Harald sa under en tale i Slottsparken i 2016: «Norge er først og fremst mennesker».

Sist oppdatert 22.03.2021
Skrevet av Heidi Mobekk Solbakken, Marthe Johanne Moe og Christian Lund

Læringsressurser

Kulturmøter og identitet