Hopp til innhold

Fagstoff

Hvordan planlegge og starte et oppdrag

Riktig planlegging i starten av en medieproduksjon kan bedre arbeidsflyten og kvaliteten på sluttproduktet ditt. Her får du tips til hvordan du kan sette i gang et utforskende oppdrag for en tenkt eller reell oppdragsgiver.

I planleggingsfasen er det viktig å sikre seg mest mulig informasjon. Analyser oppdraget og bli kjent med målgruppa. Stiller du de riktige spørsmålene nå, vil det hjelpe deg videre i arbeidsprosessen. Uansett om oppdragsgiveren er tenkt eller reell, må du i starten av et oppdrag planlegge, samle inspirasjon og informasjon, utforske og arbeide systematisk.

Planleggingen i en utforskende medieproduksjon kan deles inn i fire faser: avklaring, research, idéutvikling og respons.

En mann sit framfor laptopen sin og har eit digitalt møte med ei kvinne. Foto.

Fase 1: Avklaring

  • Hva er oppdraget? Snakk med oppdragsgiver og/eller dem du skal jobbe med. Finn ut mest mulig om oppdraget. Avklar hva slags forventninger oppdragsgiver har til deg.

  • Er målet for arbeidsoppgaven forstått? Hva er formålet med produksjonen?

  • Hvilket budskap skal ut? Hva er det oppdragsgiveren ønsker?

  • Få en oversikt over rammene for produksjonen, tid og ressurser.

  • Hvem bidrar, og hvilke kompetanser og nettverk har disse personene?

En gruppe unge voksne som sitter sammen og jobber. En kvinne holder fram et nettbrett og viser noe til to av de andre på gruppa. Foto.

Fase 2: Research

  • Gjør grundig research om oppdraget og oppdragsgiver. Sjekk om oppdragsgiver har nyttig materiale som du kan bruke, som for eksempel en designmanual eller markedsundersøkelser.

  • Hvilket utstyr trengs og er tilgjengelig? Har du nok kompetanse til å gjennomføre oppdraget, eller trenger du hjelp eller et kurs? Snakk gjerne med noen som har god kjennskap til temaet.

  • Kartlegg og finn ut mer om målgruppa. Lag personas.

    NDLA: Slik lager du personas

  • Gjennomfør undersøkelser eller analyser. Du kan for eksempel lage et spørreskjema som du sender målgruppa, eller en SWOT-analyse for å kartlegge nå-situasjonen til oppdragsgiveren din.

SWOT-analyse

SWOT-analysen er et internasjonalt kjent verktøy som brukes i mange ulike sammenhenger, og ofte i kommunikasjonsbransjen. Bokstavene SWOT står for:

  • Strength

  • Weakness

  • Opportunities

  • Threats

Oversatt til norsk betyr disse styrke, svakhet, muligheter og trusler.

Søk gjerne etter et SWOT-analyseskjema på nett for å ha som utgangspunkt.

Fargerike post-it-lapper er klistret på en glassvegg på et kontor. En mann skriver på en av lappene med en penn, mens to andre står ved siden av og ser på. Foto.

Fase 3: Idéutvikling

  • Åpne opp for mulige idéer. Det er viktig å jobbe fram mange gode idéer som du kan assosiere videre ut fra. I denne fasen er det ikke et mål at idéene skal være realistiske.

  • Bruk penn, papir og tegnesaker. Gå til steder du vanligvis ikke jobber, for å hente inspirasjon. Bruk ulike teknikker for idémyldring og jobb sammen med andre.

  • Systematiser, snevre inn og konkretiser idéene. Nå kan du begynne å jobbe fram de realistiske løsningene.

  • Bestem gjerne hovedplattform allerede nå. Publiser der målgruppa er, ikke der du vil at de skal være.

  • Husk å dokumentere arbeidet ditt. Samle idéene og skissene. Oppdragsgiver ønsker å se hva du har gjort, og det kan være nyttig for deg å ha tidlige skisser og tanker å vende tilbake til.

Sjekkliste for dokumentasjon

Tenk på dokumentasjon underveis i arbeidet. Ta bilder, skjermbilder og notater.

Skriv logg etter hver arbeidsøkt.

Lagre med skylagring eller ta backup, slik at du unngår å miste arbeidet du har gjort.

Skriv hvordan og hvorfor, ikke bare hva du har gjort.

Vær detaljert og konkret.

Vis prosessen, ikke bare sluttproduktet.

Trekk inn fagkunnskaper der det er naturlig.

En kvinne og en mann framfører noe med hver sin mikrofon og hvert sitt manus å hånda. Foto.

Fase 4: Respons

  • Når du har valgt idé, må du jobbe med å gjøre den tydelig. Start med å forklare idéen med en grunnsetning til noen i klassen. En grunnsetning forteller kort og konsist hva idéen går ut på, og hvorfor dere vil lage den. Det er en slags "mini-pitch". Å formidle grunnsetninger er nyttig for å finne ut hvordan idéen blir forstått og mottatt av andre. Kanskje du får nye innspill som du vil ta med deg videre?

  • Samle stoffet fra research- og idéutviklingen, og lag en innbydende presentasjon for å selge inn idéen ytterligere. Presentasjonen kan løses på mange måter, for eksempel gjennom pitch, trailer, konseptskisse, lydfil eller visuell presentasjon.

  • Øv deg på å virke overbevisende, og presenter det du har forberedt for noen i klassen, folk i målgruppa og oppdragsgiver. Hvordan er responsen? Gjør endringer og juster dersom det er mulig og nødvendig. Dette er med på å sikre kvaliteten i arbeidet ditt og kan gjøre sluttresultatet bedre.

Relatert innhold

En god idé fortjener en god presentasjon! For å sikre det kan du bruke NABC-metoden når du skal planlegge en pitch.

Det finnes mange ulike kreative metoder du kan bruke, som små øvelser for å komme på mange, varierte og nye idéer.

CC BY-SASkrevet av Maren Aftret-Sandal.
Sist faglig oppdatert 09.02.2022

Læringsressurser

Arbeidsoppdrag medieproduksjon

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter