Arealendringer truer det biologiske mangfoldet
Ifølge Artsdatabanken er omtrent 90 % av de truede artene på den norske rødlista truet på grunn av ulike arealendringer. Eksempler på arealendringer er at vi bygger en vei over dyrka mark, hogger ned skog, bygger hytter i fjellet, slutter å bruke beiteområder eller legger en bekk i rør.
Det er flest truede arter i områder med godt klima og jordsmonn. Her er det nemlig også mange mennesker, og dermed stort press for å bygge ut boliger, veier og industri. Det skaper konkurranse om arealene i disse områdene. Det er som regel vi mennesker som "vinner" denne kampen.
Hvorfor har arealendringer så stor effekt?
Leveområder ødelegges og deles opp
Når leveområder forsvinner, må populasjonene flytte på seg for å kunne leve videre. Da må det finnes tilgjengelige områder et annet sted, og det må være mulig å forflytte seg dit. Hvis ikke vil populasjonen dø ut. Dette kan være kritisk for arter som er sjeldne i utgangspunktet.
Når et leveområde deles opp (fragmenteres), blir det vanskeligere for mange arter å flytte på seg i forbindelse med trekk eller for å finne nye leveområder. Villrein har for eksempel faste trekkruter mellom sommer- og vinterbeiter. Selv om en vei er liten i utstrekning, kan den virke som en hindring for villreinen og bidra til oppdeling av leveområder.
Oppdeling av leveområder gir flere små områder som er oppdelt av barrierer, og som dermed er vanskelige å krysse. Små områder gir ikke livsgrunnlag for like store populasjoner som det større områder gjør. Både fordi et mindre område ofte har et mindre mangfold av leveområder, og fordi det blir en større andel kantsoner i små områder. I slike kantsoner kan det være brå overganger i blant annet lys- og vindforhold.
Det er plass til færre arter og færre individer i små områder enn det er i ett stort, selv om arealene til sammen er like store. Dette gir mindre genetisk variasjon i hvert område, og populasjonene blir mer sårbare.
Hvis det genetiske mangfoldet blir mindre, vil artene bli dårligere i stand til å tilpasse seg blant annet klimaendringer.
Store områder har større variasjon i mulige leveområder, og flere arter kan leve der. Dette gir grunnlag for større biologisk mangfold enn i små områder.
Gjengroing
Når vi slutter å bruke et beite eller slutter å slå gresset, vil disse områdene gro igjen. Arter som er tilpasset slike områder, mister dermed leveområder. Mange sårbare arter er knyttet til utmarksbeite og slåtteenger.
Tiltak
Kartlegging
Før vi kan sette i verk tiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet, må vi skaffe oss oversikt over hvilke arter og økosystemer som finnes. Dette er viktig for å kunne følge med på utviklingen og for å kunne prioritere de artene og økosystemene som er mest sjeldne og sårbare.
Arealplanlegging
For å unngå nedbygging av natur må kommuner og fylker planlegge nøye hvordan de skal bruke arealene sine. Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser for hvordan slike planer skal utformes. Planene må ta utgangspunkt i kartlegging som er utført, slik at man ikke tillater utbygging i områder som er viktige for arter og økosystemer. Når lokalpolitikere skal ta slike avgjørelser, er det ofte fristende å velge kortsiktig økonomisk gevinst framfor å spare et område med natur som "bare står der uten å gjøre noe nytte for seg".
Alle innbyggerne i en kommune kan komme med innspill til kommuneplanene før de vedtas av kommunestyret.
Vern
For å beskytte områder mot inngrep kan myndighetene verne viktige områder. De ulike verneformene, for eksempel naturreservat og nasjonalpark, er beskrevet i naturmangfoldloven.
Skjøtsel
I noen områder må vi gjennomføre tiltak for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Det kan være å fjerne fremmede arter som kommer inn, og holde vegetasjonen nede med lett hogst eller beitedyr.
Restaurering
Restaurering er å reparere områder og føre dem tilbake til naturen. I ei myr som har blitt grøftet, kan vi tette igjen grøftene og få tilbake noe av den økologiske funksjonen til myra, for eksempel som leveområde for planter og dyr, karbonlager og flomdemper.
Korridorer mellom områder
Når et område deles opp, blir det vanskeligere for arter å bevege seg gjennom det. Noen arter trenger sammenhengende områder for å flytte på seg, mens for eksempel trekkfugler trenger rasteplasser underveis når de trekker. Faste trekkruter kan bli hindret av en ny vei.
Relatert innhold
Nettside hos vg.no
Kilder
Artsdatabanken. (2021, 24. november). Påvirkningsfaktorer. Hentet fra https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Resultater/Pavirkningsfaktorer
Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021
Frivillig vern. (2020). Frivillig vern av skog i Norge. Hentet 2. juni 2020 fra http://frivilligvern.no/
IPBES (2019). Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Hentet fra https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment
Miljøstatus.no. (2020, 6. mai). Vernet natur. Hentet 2. juni 2020 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/vernet-natur/
NIBIO. (2018, 8. januar). Restaurering av myr. Hentet 2. juni 2020 fra https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/tiltak-mot-klimagassutslipp-fra-landbruket/myr-og-klimagasser/restaurering-av-myr
Teknisk Ukeblad. (2019, 6. mai). En million arter trues av utryddelse. Hentet 25. mars 2020 fra https://www.tu.no/artikler/en-million-arter-trues-av-utryddelse/464488
Universitetet i Oslo. (2019, 4. mars). Landskapsøkologi. Hentet 2. juni 2020 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/l/landskap.html