Hopp til innhold

Fagstoff

Tre – fornybart og bærekraftig?

Tre er et naturmateriale. Det er en fornybar ressurs, så lenge det er balanse mellom hvor mye trevirke vi tar ut fra skogen, og hvor mye som får vokse opp igjen. Vi har en internasjonal merkeordning for tre- og papirprodukter, som skal sikre et bærekraftig skogbruk.

Tre binder karbondioksid (C02)

Treets hovedbestanddel, karbon, inngår i naturens eget kretsløp. Når treet vokser, tar det opp CO2 fra lufta. Dermed vil CO2 bindes opp i trevirket, både i det levende treet og i produkter vi lager. Du kan lese mer om dette i artikkelen om fotosyntesen.

Sola lyser på plante med røtter i jorda. Under står formelen for fotosyntesen, som viser hvordan karbondioksid og vann ved hjelp av energi fra sollyset omdannes til glukose, oksygen og vann. Illustrasjon.

Økt bruk av tre vil bidra til å redusere CO2-tilførselen til atmosfæren. Bruk av tre som byggemateriale er derfor et klimavennlig alternativ.

Når trærne hogges, vil de naturlig nok ikke kunne ta opp mer CO2. Ny skog som plantes, vil på sikt kompensere for dette. Men det tar mange år før CO2-opptaket fra skogen blir på samme nivå igjen.

Miljøsertifisering av tre

Det aller meste av skogbruket i Norge er underlagt standarder for skogbruk. I disse standardene stilles det blant annet krav til å gjennomføre miljøregistrering, rydde bekker for hogstavfall og reparere kjøreskader i terrenget. Skogbruket skal ta hensyn til det .

Begreper fra filmen

Livsmiljø: Et miljø, sted eller område en art lever i eller er avhengig av. Det er et levested eller en ressurs for en eller flere arter.

Nøkkelbiotop: Et område som er viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi det inneholder naturtyper eller plante- og dyrearter som er sjeldne. Nøkkelbiotopen kan være leveområde for en eller flere arter.

Skogbruksplan: Oversikt over skogressurser og miljøverdier på en skogeiendom. En slik plan består av kart og data om skogen på eiendommen.

Miljøregistreringer: Kartlegging av miljøverdier i skog.

Miljøfigur (MIS-figur): Områder i skogen som er viktige nøkkelbiotoper eller livsmiljøer. Slike områder er merket av på skogbruksplanen.

Rik bakkevegetasjon: Et område der det vokser arter som er avhengige av næringsrik jord. Rik bakkevegetasjon er et eksempel på et livsmiljø som registreres som MIS-figur.

Sertifisert skog: Skog som driftes på en slik måte at den oppfyller en del fastsatte miljøkrav.

Miljøavtale: En avtale skogeier skriver under på og dermed forplikter seg til å følge skogstandardene og retningslinjer for et bærekraftig skogbruk.

PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes)

PEFC-logo som viser to trær med en sirkel rundt. Foto.

Dette er en internasjonal merkeordning for tre- og papirprodukter som skal sikre bærekraftig skogbruk. Det stilles en rekke krav til hvordan hogsten skal gjennomføres for å kunne få bruke dette merket, blant annet at man skal

  • kartlegge økologisk viktige områder (nøkkelbiotoper)
  • ta hensyn til spillplasser for storfugl og orrfugl
  • sette igjen noen store trær, trær langs bekker og noen døde trær

I tillegg stilles en rekke krav til hvordan skjøtsel av skogen før den hogges, skal foregå.


FSC – Forest Stewardship Council

FSC-logoen, som viser en hake som går over til å bli et tre. Illustrasjon.

FSC er en merkeordning som omfatter alle ledd i verdikjeden: skog, produsenter og ferdige produkter. For å kunne bruke dette merket stilles det blant annet krav om å ikke bruke tømmer fra

  • ulovlig hogst
  • skoger med høy verneverdi
  • genmodifiserte trær
  • produsenter som ikke overholder "tradisjonelle rettigheter og borgerrettigheter"

Kilder

FSC (2012, 5. september). FSC-controlled wood. https://no.fsc.org/sertifisering-og-lisens/fsc-controlled-wood

NIBIO (2018). Bærekraftig skogbruk i Norge. https://www.skogbruk.nibio.no/forord

PEFC (u.å.). Norsk PEFC skogstandard. https://www.skog.no/wp-content/uploads/2016/05/PEFC-N-02_Norsk-PEFC-Skogstandard_godkjent-14012016.pdf

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin, Knut Grønvold, Hallstein Berre og Ragnhild Kjeldsen.
Sist faglig oppdatert 04.04.2022

Læringsressurser

Materiallære