Jevn jobbing er alltid best
Gode læringsstrategier hjelper deg til å lære effektivt gjennom hele skoleåret. Bare det å følge med, notere og stille spørsmål underveis i undervisninga gjør at du får det langt enklere når du skal repetere og forberede deg til muntlig eksamen. Det er også en god idé å diskutere faget med andre. Når du veksler mellom å lese, skrive, lytte og snakke, lærer du bedre.
Ha orden i notatene dine
Uansett hva slags program eller system du bruker, er det lurt å gi dokumentene dine navn som gjør det lett for deg å finne tilbake til dem. Notater du skreiv for lenge siden, kan være vanskelig å forstå om du har skrevet veldig kort og i stikkordsform. Prøv derfor å knytte dem til lenker på internett og/eller sidetall i lærebøkene der det står mer utfyllende om emnet. Legg gjerne også til hvilke kompetansemål det du skriver om, er knytta til.
Når du kommer seint i gang …
Hvis du leser disse rådene like før eksamen på våren i vg3, er det litt seint å ta igjen det du burde ha gjort underveis i skoleåret. Da er det spesielt viktig at du leser og forbereder deg effektivt den siste tida fram mot eksamen. Start med å få oversikt over fagstoffet og læreplanen.
Få oversikten
Læreplanen i norskfaget beskriver hva slags kompetanse det forventes at du har etter endt skoleløp. Les den! En del av kompetansemåla er spesifikt knytta til kjerneelementet skriftlig tekstskaping, så de behøver du ikke å forholde deg til nå. Alle de andre kompetansemåla er relevante til muntlig eksamen.
Ta for deg hvert kompetansemål, og noter ned hva dere har jobba med på skolen som er et svar på dette. Gjør gjerne dette sammen med en medelev. Da er det enklere å komme på hva dere har lest, skrevet og snakka om i timene i de tre åra som er gått.
Tankekart er en god metode å bruke for å lage oversikten, for du vil antagelig oppdage at det er mye som henger sammen og overlapper i norskfaget.
Eksempel
Her ser du et eksempel på hvordan et tankekart kan se ut. Klikk på bildet for å forstørre det.
Tankekartet viser hvordan emner kan knyttes til et kompetansemål, og hvordan ulike emner kan henge sammen. Her er også konkrete oppgaver som eleven har jobba med, lagt inn. Det kan også være lurt å legge inn viktige fagbegreper knytta til de ulike emna.
I forberedelsesdelen av eksamen: Les oppgava nøye, og bruk faglærer
24 timer før du skal ha eksamen, trekker du ei eksamensoppgave. Den kan inneholde ei ferdig problemstilling og/eller et overordna tema du skal ta for deg. I tillegg skal det følge med en oversikt over hvilke kompetansemål du skal prøves i.
På denne forberedelsesdagen skal du ha tilgang på en faglærer som kan hjelpe deg å forstå hva oppgava går ut på. Bruk den muligheten til å stille spørsmål og avklare alt du lurer på! Det kan også være lurt å bruke noen timer på å sette opp et tankekart og diskutere oppgava med medelever før du går hjem for å forberede deg. Sjekk at du har alle bøkene du trenger, før du drar fra skolen!
Snakk!
Et av de beste tipsene til muntlig eksamen er: Snakk! På eksamensdagen skal du prate, og derfor bør du også gjøre det når du forbereder deg. Hvis du har snakka deg gjennom det du vil si, før du møter i eksamensrommet, blir det mye lettere enn om du skal snakke om pensum høyt for første gang på selve eksamensdagen.
Det aller beste er om du samarbeider med noen som har kommet opp i samme fag og emne som deg selv. Hør hverandre, og gi hverandre tips til hvordan dere kan formulere dere.
Hvis du er aleine: Les pensum, lukk igjen bøkene og gå rundt på rommet ditt og snakk høyt til deg selv.
"Gjett" hva de kommer til å spørre om
Du har to klare pekepinner som hjelper deg å forutse hva du skal snakke om på eksamen.
Den første er temaet eller problemstillinga du blir bedt om å gjøre greie for. Dette legger føringer for store deler av eksamen. Vær forberedt på at faglærer og sensor kan be deg utdype og forklare deler av det du sier.
De vil også be deg trekke linjer til andre deler av faget. Derfor er det viktig at du ser godt på kompetansemåla i faget som du får oppgitt i oppgava di. Det er den andre pekepinnen du får. Se om det fins noen tema og/eller tekster som er relevante å snakke om under flere kompetansemål.
Eksempel
Du har fått følgende problemstilling: Hvordan ser talemålet i Norge ut i dag?
Du har valgt å presentere hvordan engelsk påvirker det norske språket, og du har valgt å se på dagens situasjon.
Her kan du i etterkant av presentasjonen bli bedt om å forklare den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i dag. Det kan også være relevant å spørre deg om skjønnlitterære tekster som viser sammenhenger mellom språk, kultur og identitet. I tillegg har dere kanskje jobba med retorisk analyse av et debattinnlegg om språkbruk? Da kan det være faglærer ber deg om å kommentere det.
På eksamensdagen
Mens du venter på at det er din tur til å slippe inn til eksamineringa, kan du snakke gjennom stoffet ditt, enten høyt eller inni hodet. Det kan være lurt å unngå medelever på dette tidspunktet, for de kan gjøre deg usikker på forberedelsene dine eller overføre sin egen nervøsitet til deg. Fokuser på det du skal si, og stol på deg selv!
Hold deg til oppgava
Du har forberedt deg ved å svare på oppgava du fikk på forberedelsesdagen. Uavhengig av hvordan du velger å legge fram svaret ditt, er det viktig at du i starten kort sier hvordan du har forstått oppgava. Deretter skal du greie ut, forklare og komme med konkrete eksempler som leder fram til et svar på problemstillinga. Svaret på problemstillinga bør kunne oppsummeres i ei setning.
Trekk linjer, og vis selvstendighet
Hvis du har forberedt deg godt og ser hvilke emner det er mulig å snakke om ut fra oppgava og kompetansemåla du har fått, kan du prøve å ta styringa over samtalen selv. Snakk i vei, vis at du kan trekke linjer mellom før og nå og reflektere over faglige problemstillinger. Da viser du selvstendighet. Faglærer stopper deg hvis hen ønsker at du skal snakke om noe annet.
Vær konkret …
Selvstendighet, refleksjon og kritisk tenkning er vel og bra, men det er også viktig å vise norskfaglig kunnskap. Hvordan skal du gjøre det?
… om litteratur
Bruk navn på forfattere og noen sentrale verk de har skrevet. Det skader heller ikke å kjenne til et par sitater. ("Henrik Ibsen er mest kjent som kritisk realist og for samtidsdramaene som kritiserte samfunnet. Aller mest kjent er nok Et dukkehjem som handler om … Nora går fordi hun har levd som ei "dukkehustru" i et "lekehjem.")
Plasser forfatterne i kontekst. Det kan ofte forklare hvorfor de skreiv som de gjorde. ("Tidlig i forfatterskapet skreiv Hamsun bøker som var modernistiske. Han tok et oppgjør med typene til realistene, som f.eks. Ibsen. Men da han tok oppgjøret, hadde jo Ibsen allerede begynt å skrive modernistiske tekster, som f.eks. Hedda Gabler. Og Hamsun sjøl utvikla seg jo i motsatt retning: Han ble konservativ realist utover på 1900-tallet, med f.eks. Markens grøde.")
Bruk riktige fag- og sjangerbegreper. ("Modernistene skreiv gjerne eksperimentelle tekster. Blant annet skreiv de ikke-strofiske dikt, ofte med et upoetisk språk og oppbrutt syntaks. Prosaen hadde gjerne flere fortellerstemmer og ble fortalt i en bevissthetsstrøm.")
… om språk
Bruk navn på de mest kjente personene fra språkhistorien og sammenlikn språksynet deres. ("Henrik Wergeland var den sterkeste forkjemperen for gradvis fornorsking på 1830-tallet. Slik likner han på Knud Knudsen, som kjempet for det samme.")
Trekk lange linjer, gjerne til dagens språksituasjon. (Både Ivar Aasen og Knud Knudsen var purister. Det betyr at de ville holde språket fritt for påvirkning fra andre språk. De hadde nok ikke blitt særlig fornøyde om de levde i dag. Riktignok har vi Språkrådet i dag som foreslår fornorskinger av importord, men det blir ikke alltid like vellykket.")
Bruk fagbegreper. ("Wergeland sine motiver var først og fremst demokratiske og nasjonale. Demokratiske fordi han mente alle skulle kunne bruke språket. Nasjonale fordi han var tilhenger av at Norge skulle bli en selvstendig nasjon med et eget språk.")
Nervøs? Få kontroll på kropp og hode
Mange blir veldig nervøse før og under muntlig eksamen, selv om de har forberedt seg godt. Kanskje begynner stemmen å skjelve, de blir stive som en pinne i kroppen, eller de begynner å fikle med penn og papir som ligger foran dem. Noen blir tørre i munnen, får jernteppe og kommer ikke på det de vet at de kan.
Pust
Et godt tips er å bruke pusten for å få kontroll: Trekk tre dype, lange drag, inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. Det føles kanskje som du bruker en evighet, men det gjør ingenting. Både faglærer og sensor forstår, og de skal også samle tankene før du begynner å snakke.
Drikk vann
Ha med ei vannflaske, og drikk vann underveis. Dette er lurt både for at du ikke skal bli tørr i munnen, og fordi du får en liten pause og kan samle tankene når du drikker.