Hopp til innhold

Fagstoff

Drakt og identitet

Klær kan vise identitet. For mange av oss er bunaden et festplagg som samtidig viser hvilken tilknytning vi har. Den er en viktig del av kulturarven vår. Ahmed Umar er opptatt av tradisjonene, håndverket og symbolikken bak klærne og har designet en drakt som forener et norsk og sudansk uttrykk.

Tenk over:

Hvordan bruker du klær til å vise deler av identiteten din?

Hvordan opplever du spennet mellom tradisjon og nyskaping i filmen?

Bunader

Bunadskledd ungjente svinger seg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bunader er tradisjonelle festdrakter. De er utvikla fra folkedrakter og har ulik historisk og lokal tilhørighet. Mange bunader går i arv eller er sydd av noen i familien.

Bunadstradisjonen står sterkt i Norge. I 2021 hadde rundt 80 prosent av norske kvinner og 20 prosent av norske menn bunad (Storlien & Noss, 2021).

Hulda Garborg

Hulda Garborg løftet fram folkedraktene på 1900-tallet som en protest mot unionen med Sverige. Hun kopierte gamle folkedrakter, men skapte også nye med elementer fra tradisjonsplaggene.

Det blir fortsatt konstruert nye drakter etter inspirasjon fra gamle drakttradisjoner, som blir kalt fantasistakker eller festdrakter.

Bunaden som politisk symbol

Bunaden ble tidlig et uttrykk for bygdekulturen mot den urbane eliten. En forlengelse av dette ser vi i dag med Bunadsgeriljaen. De bruker bunaden som et samlende symbol på kampen kvinner med tilhørighet til distriktene kjemper mot nedleggelse av fødetilbud.

Fire bunadskledde kvinner med banner med teksten "Bunadsgeriljaen" flekser muskler foran Stortinget i Oslo. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Under andre verdenskrig ble bunaden brukt både av lederen for Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon, Olga Bjoner, og av kvinner i motstandskampen. Her representerte samme symbol helt motsatte politiske ståsteder.

Fem kvinner står og snakker sammen. En er kledd i bunad, de andre i drakt og hatt. Historisk foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vern av bunadstradisjonen

Ulike nemnder og fagråd har gitt anbefalinger og veiledninger for utformingen av bunader, med vekt på vern og tilknytning til tradisjoner og historisk kunnskap. Bunad- og folkedraktrådet har i vedtektene sine at de skal "fremme, verne og vidareføre bruk og tilverking av bunader og folkedrakter i Noreg som eit uttrykk for kulturell identitet" (Norsk institutt for bunad- og folkedrakt, u.å.).

Å tilvirke en bunad vil si å brodere og montere bunader og lage tilbehør som perlearbeid, hosebånd, vevde belter og strikka strømper. Bunadtilvirkere viderefører håndverk som generasjoner før oss har utført.

Enkelte aktører produserer bunader i lavkostland. Bunadspolitiet er en forening for norske bunadsprodusenter som arbeider for at det skal bli lovpålagt å merke bunaden med hvor den har blitt produsert, for å verne om de nasjonale håndverkstradisjonene som ligger bak.

Immateriell kulturarv

Immateriell betyr ikke-materiell. Kunnskap, tradisjoner og måter å gjøre noe på er like viktige for kulturarven vår som gjenstander og bygninger. Unesco-konvensjonen fra 2003 sier at det er viktig å sikre at kunnskapen om tradisjonelle håndverk blir bevart og brukt videre.

Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon har gått sammen for å jobbe for at bunaden skal bli nominert til Unescos liste over verneverdig immateriell kulturarv.

Hender broderer bunadsmønster. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Klær som identitet

Klær kan være et språk i seg selv. Da Ahmed Umar designet en egen drakt, ønsket han å vise tilhørighet til både norsk og sudansk kultur. Samtidig var det viktig for ham å vise respekt for håndverket og tradisjonene. Du kan bli bedre kjent med Ahmed Umar som kunstner i NRKs serie Kunstnerliv.

Diskuter i grupper:

Hvordan kan bunadstradisjonen virke inkluderende eller ekskluderende i et flerkulturelt Norge?

Relatert innhold

En bunadtilvirker jobber med produksjon, reparasjon og restaurering av ulike bunader og folkedrakter.

Kilder

Bjerkem, J. (2020, 1. mai). Bunad på Unesco-lista. Magasinet bunad. https://bunad-magasinet.no/utgaver/2020/1-2020/bunad-pa-unesco-lista

Haugsvær, N. (2016, 12. mai). Bunaden startet som en motkulturell bevegelse. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/oslo/i/6n8Rr/bunaden-startet-som-en-motkulturell-bevegelse

Hoffengh, S. (2018. 6. april). Bunadssøm settes ut til lavkostland som Kina, Thailand og Estland. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/kultur/2018/04/06/bunadssom-settes-ut-til-lavkostland-som-kina-thailand-og-estland/

Norsk institutt for bunad- og folkedrakt. (u.å.). Historikk. https://bunadogfolkedrakt.no/historikk

Storlien, B. & Noss, A. (2021, 25. februar). Folkedrakt. Store norske leksikon. https://snl.no/folkedrakt

Unesco (u.å.). Traditional craftsmanship. Hentet 17. mars 2021 fra https://ich.unesco.org/en/traditional-craftsmanship-00057

CC BY-SASkrevet av Caroline Nesbø Baker og Inger Gilje Sporaland.
Sist faglig oppdatert 21.03.2022

Læringsressurser

Kultur

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter