Hva er bærekraftig utvikling?
Begrepet bærekraftig utvikling stammer fra 1987. Da dukket det opp i rapporten Vår felles framtid, som ble utgitt av Brundtland-kommisjonen. Egentlig het kommisjonen Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, og den ble ledet av daværende statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland.
Begrepet handler om å ha solidaritet med både de som lever i dag og ikke minst kommende generasjoner ved å anerkjenne at vi bare har én klode med begrensede ressurser. Bærekraftig utvikling handler om at det er i vår felles interesse å ta vare på jordkloden.
Da FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, var det med en ny forståelse for at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre i større grad enn det vi trodde tidligere. Det er viktig å finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien, og vi må finne bedre måter å fordele ressursene på.
Bærekraftig utvikling i sosiologi og sosialantropologi
I læreplanen for sosiologi og sosialantropologi står det at bærekraftig utvikling handler om "hvordan sosiale handlinger har innvirkninger på og konsekvenser for livsgrunnlaget og sosiale omgivelser nå og i framtiden".
Det tverrfaglige temaet handler i vårt fag om sammenhengen mellom sosiale, teknologiske og økonomiske forskjeller, og om hvordan dette kan påvirke menneskers muligheter til å skape bærekraftige samfunn.
Hvordan skape bærekraftig utvikling?
For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er akkurat disse tingene som også utgjør det fokuset vi skal ha i sosiologi og sosialantropologi.
I sosiologi har vi blant annet forskningsområdet miljøsosiologi. Miljøsosiologi handler om forholdet mellom natur og samfunn, og det skal synliggjøre at miljøproblemer også er sosiale problemer.
Eksempler som du kan velge å se på om du vil jobbe med miljøsosiologi, er hvordan sosiale årsaker påvirker miljøet og klimaet, eller hvordan miljøproblemer henger sammen med alt fra organiseringen av samfunnet og kulturforskjeller til produksjon og arbeid.
Du kan også se på de ulike bærekraftsmålene og ta utgangspunkt i disse. Flere av målene handler om emner du vil finne som emner på faget vårt her på NDLA. Det å få utdanning (mål 4) og et anstendig arbeid (mål 8) henger sammen. Mål 8 handler også om økonomisk vekst og om hvordan man skaper økonomisk vekst som ikke påvirker naturen og miljøet. Det å få en inntekt og skape økonomisk vekst vil ha påvirkning på mål 1 og mål 2 om å utrydde fattigdom og sult. Ansvarlig forbruk og produksjon (mål 12) handler både om våre egne valg som forbrukere og det å ansvarliggjøre produksjonen av for eksempel klær, mobiltelefoner og møbler.
Kilder
FN-sambandet (2019, 15. januar). Bærekraftig utvikling. https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
Sosiologen (2015). Miljøsosiologi. https://sosiologen.no/hva-er-sosiologi/fagomrader/miljo-og-klima/
Utdanningsdirektoratet (2021). Tverrfaglige temaer. Læreplan i sosiologi og sosialantropologi (POS04‑01). https://www.udir.no/lk20/pos04-01/om-faget/tverrfaglige-temaer