Hva er interkulturell kompetanse?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Jakob Dall

I hverdagen vår møter vi ofte mennesker med en annen kulturbakgrunn enn vår egen. Det behøver ikke nødvendigvis være personer fra andre land eller personer som har røtter fra andre land, men det kan også være mennesker fra andre landsdeler eller som har andre yrker eller kjønn enn det vi selv har. Alle disse gruppene har sine særegne kjennetrekk, sin egen kultur, og de deler erfaringer, verdier og normer.

Slike møter kan stundom være preget av misforståelser, blant annet fordi vi rett og slett ikke har kunnskap om verdiene og kulturen til dem vi møter. Slike misforståelser kan føre til at vi trekker oss unna og blir skeptiske til mennesker med andre bakgrunner enn det vi selv har. Dette er ikke uvanlig. Misforståelser er jo ubehagelig, og da er det heller ikke så rart av vi unngår å oppsøke det som skaper ubehag.

Et enkelt eksempel på en slik misforståelse kan være at man trekker seg unna en franskmanns gest om å kysse på kinnet. I Frankrike er dette en vanlig praksis når man hilser på folk, men for deg kan et kyss på kinnet oppleves som mer intimt enn en enkel hilsen. I stedet for å gjengjelde gesten, tar du derfor et steg tilbake. Hilsenen blir avbrutt, og det oppstår en flau situasjon. Hvis du hadde hatt kunnskap om fransk "hilsekultur", ville situasjonen kanskje ha blitt mindre pinlig.

For å unngå situasjoner som den ovenfor er det altså viktig å være i besittelse av interkulturell kompetanse. Interkulturell kompetanse dreier seg om vår evne til å forstå og beherske situasjoner når ulike kulturer møtes, eller, rettere sagt, når mennesker møtes. Det er jo aldri slik at kulturer møtes, men det er heller menneskene som tilhører kulturene. Sånn sett kan vi si at kulturkunnskap og kunnskap om mennesker er nært beslektet.

Når vi har tilstrekkelig kunnskap om noe – og noen – er det lettere å kommunisere og tilpasse oppførselen vår på en slik måte av vi verken avviser eller fornærmer dem snakker med. Vi klarer med andre ord å forstå andre og gjøre oss selv forstått. Dermed er interkulturell kompetanse en forutsetning for vellykket kommunikasjon.

I tillegg kan man argumentere for at interkulturell kompetanse også gjør det lettere å få innpass på nye steder, da vi forstår hva som kjennetegner den rådende kulturen.

Interkulturell kompetanse er noe som har opptatt mange forskere, og det finnes flere meninger om hva dette innebærer. I boka Reiseliv og språk 2 forklares interkulturell kompetanse blant annet som evnen til å kommunisere passende og hensiktsmessig i en gitt situasjon til mennesker med andre kulturelle forutsetninger.

Kjennetegn på interkulturell kompetanse

Boka peker videre på at interkulturell kompetanse ofte har følgende kjennetegn:

• observere og reflektere over egen væremåte og egen kultur

• observere og reflektere over andre menneskers væremåter og kulturer

• sammenligne kulturer

• forholde seg til forskjellige perspektiver på verden og akseptere mangfold

• stå for egne verdier samtidig som man aksepterer andre menneskers kulturbakgrunn

Et av disse kjennetegnene løfter fram et viktig poeng med interkulturell kompetanse. Mange sitter kanskje med oppfatningen av at å begripe noe er det samme som å tolerere, men interkulturell kompetanse handler ikke om å akseptere. Det handler om å forstå. Når vi har forstått noe, sitter vi på kunnskapen som gjør at vi kan bedømme det. Vi må ikke være enig med noe selv om vi forstår det.

Ofte skjer dette i motsatt rekkefølge, nemlig av vi dømmer noe før vi har forstått det, men med interkulturell kompetanse minsker sjansen for at man forhåndsdømmer noe. Det kan igjen bedre både forholdet og kommunikasjonen mellom partene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB scanpix

I dag er de aller fleste samfunn mangfoldige. Samfunnene består av mennesker fra ulike kulturer med sine særegne skikker og måter å oppfatte verden på. Kunnskap om dette mangfoldet er essensielt for vellykket kommunikasjon. Sosialantropologer forsøker for eksempel å ha et innenfraperspektiv på dem de forsker på. Ved å forstå verden ut fra deres perspektiv ønsker antropologen å få kunnskap som blant annet kan bidra til bedre kommunikasjon – nettopp fordi man har opparbeidet seg økt forståelse om deres kulturelle bakgrunn og livsanskuelse. Slik kunnskap gjør det lettere å skape mening av ordene de bruker, og handlingene de gjør.

For sykepleiere kan det være viktig å vite at sykdom betyr forskjellige ting i ulike kulturer. Omsorg og behandling er kulturelt betinget, og da er det viktig at sykepleieren har interkulturell kompetanse for å kunne forstå pasienten og gi den behandlingen som er nødvendig.

I andre situasjoner kan det oppstå misforståelser knyttet til koder omkring hilsing. Et eksempel er da en muslimsk kvinne ikke håndhilste på kronprins Haakon, men heller tok hånden til brystet som en måte å vise respekt på. Kjennskap til denne type skikker kan bidra til at man unngår fornærmelser eller mistro. Handlingen er ikke et tegn på forakt, snarere tvert om.

I tillegg er interkulturell kompetanse viktig i et demokratisk samfunn, der medbestemmelse, debatter og ytringer er sentralt. Uten kunnskap om andre kulturer, uten evnen til å forstå og gjøre seg forstått i situasjoner med mennesker som har andre kulturelle forutsetninger, vil det være vanskelig å gjennomføre fruktbare diskusjoner, debatter og politiske prosesser. Siden de fleste samfunn består av mennesker med ulike kulturbakgrunner, kan man på mange måter argumentere for at interkulturell kompetanse er en forutsetning i et samfunn tuftet på demokrati.

• Romuld, K., Sandøy, S., Løschbrandt, A. & Høvik K. Ø. (2008). Reiseliv og språk 1. Fagbokforlaget.

• Romuld, K., Sandøy, S., Løschbrandt, A. & Aa, H. K. (2010). Reiseliv og språk 2. Fagbokforlaget.