Hopp til innhold
Fagartikkel

Skatt

Å betale skatt er en plikt, men det er også veldig smart. Hele befolkningen spleiser, og resultatet er et av de beste velferdssamfunnene i verden. De som har lav inntekt, betaler mindre skatt, og de som har høy inntekt, betaler mer.
Å betale skatt kan ses på som et spleiselag. Vi betaler inn skatt ut ifra inntekt og formue og får tilbake velferdsgoder etter behov. Video: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0

Skattetrekk av lønnsinntekter

Skatteetaten utsteder skattekort til arbeidstakere. Her framgår det hvor mye av lønnen som skal trekkes i skatt. Arbeidsgiveren henter skattekortet digitalt på altinn.no.

Arbeidsgiveren beregner først samlet lønn. Dette kalles også for bruttolønn. Bruttolønn minus skatt kalles for nettolønn. Det er denne lønnen du får utbetalt.

Skattetrekk setter bedriften inn på en egen konto i banken – dette er lovpålagt. Det er bedriftens ansvar å innbetale skatt til myndighetene på vegne av sine ansatte. Dette gjøres seks ganger i året, det vil si at hver skattetermin er på to måneder.

Skattemyndighetene utsteder tre forskjellige typer skattekort: frikort, prosentkort og tabellkort.

Frikort

Tjener du mindre enn frikortbeløpet, trenger du ikke betale skatt. Du kan da bestille frikort hos skatteetaten.no og levere dette til arbeidsgiveren.

Med frikort slipper du å betale skatt. Hva avgjør om du kan få frikort? Video: Mintra AS / CC BY-SA 4.0

Prosentkort

På skattekortet står det oppgitt en prosentsats som viser hvor stor andel av lønnen arbeidsgiveren skal trekke i skatt.

Med prosentkort trekkes skatt som en fast prosent av bruttolønna. Når brukes prosentkort? Video: Mintra AS / CC BY-SA 4.0

Tabellkort

De fleste arbeidstakere har et tabellkort. Tabellkortet inneholder en tabell som viser hvor stort beløp som skal trekkes i skatt.

Hvordan fungerer et tabellkort? Video: Mintra AS / CC BY-SA 4.0

Hvor mye skatt skal du betale i et kalenderår?

Hvor mye du skal betale i skatt i løpet av et år, er avhengig av dine samlede inntekter dette året, ikke av hva du har innbetalt på forhånd. Det er derfor først etter at året er slutt, at den nøyaktige skatten kan beregnes.

Du har kanskje hørt folk si at i desembermåned er det bare halv skatt. Det er ikke så enkelt. Det er forhåndsinnbetalingene som er satt opp slik at vi skal ha ekstra god råd i desember, på tilsvarende måte som at det ikke trekkes forskuddsskatt i juni. Vi trekkes rett og slett mer i skatt i de øvrige månedene for å kunne ha mer å rutte med i desember og på sommeren.

Skattemeldingen

Gjennom skattemeldingen plikter du å oppgi dine samlede inntekter fra det foregående året til skattemyndighetene. I praksis er det arbeidsgiveren som underretter skattemyndigheten om dine inntekter gjennom året, men det er viktig at du sjekker at alt er riktig.

Det skilles mellom to typer inntekter ved skatteberegningen: personinntekt og kapitalinntekt.

Personinntekt

Personinntekt er definert som summen av alle inntekter unntatt kapitalinntekter.

Kapitalinntekt

Inntekter som kommer av å ha penger (finanskapital) og eiendeler, for eksempel bolig (realkapital), kalles kapitalinntekt. De vanligste kapitalinntektene er renteinntekter, leieinntekter eller aksjeutbytte.

Alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt er summen av alle skattepliktige inntekter, inkludert kapitalinntektene. Deretter trekker vi fra minstefradraget, pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent og kapitalutgifter.

Skatteberegningen

Skatten beregnes av den alminnelige inntekten. Bedriften bruker da frikortet, prosentkortet eller tabellkortet som gjelder for den enkelte arbeidstakeren.

Undersøk

Gå inn på "skatter og avgifter" på regjeringen.no og finn ut hva skattesatsene er for i år.

Skattetaten.no har også en skattekalkulator som du kan bruke til å beregne skatt.