Når du jobber i yrker innen helse- og oppvekstsektoren, vil du informere om helse, livsstil og kosthold til kunder og brukere. For å gi slik informasjon må du holde deg faglig oppdatert, og du må kunne vurdere informasjon som du selv, brukere og kunder kommer over i media.
Du må kunne skille den seriøse informasjonen fra den mindre seriøse. Et hjelpemiddel for å få til det er å holde deg oppdatert om de offentlige anbefalingene. Under finner du noen råd som kan hjelpe deg når du skal vurdere slik informasjon.
Helsemessige forbehold
Alle artikler om helse, sykdom og medisin som ligger på Wikipedia, er merket med denne informasjonen:
Viktig notis om helserelatert informasjon på Wikipedia
Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær.
Artikler på Wikipedia blir redigert hyppig og uten redaksjonell veiledning eller kontroll. Selv om alle bidragsytere gjør sitt beste, kan det forekomme gale opplysninger og i verste fall helsefarlige anbefalinger.
Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.
Kilde:
Wikipedia. 2017. Helsemessige forbehold. Henta fra http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Helsemessige_forbehold.
Blir vi påvirket av informasjon?
Ved hjelp av forskning ser vi at opplysning virker. Store grupper endrer adferd slik at den blir i tråd med anbefalingene. Endringene skjer vanligvis over lang tid. Eksempel på dette ser vi blant annet ved at vi:
- spiser mer frukt, bær og grønnsaker
- drikker mer vann og mindre brus
- røyker mindre enn tidligere
Utfordringer
Det er fortsatt flere store utfordringer knyttet til denne type informasjon. Det dreier seg blant annet om:
- informasjonen når ikke fram til alle
- noe informasjon kan oppleves som vanskelig av enkelte grupper
- enkelte grupper bryr seg lite om den informasjonen som gis
- det er sosiale ulikheter knyttet til livsstil
- det kan være lett å tro på informasjon som ikke er saklig
Informasjonen endrer seg
Ny forskning og ny teknologi gjør at vi får ny kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil. Denne kunnskap fører til at informasjonen endres over tid.
Prioriteringer
Det er vanlig at noen områder prioriteres framfor andre når det skal gis informasjon. Informasjon kan gis til hele befolkningen eller til spesielle grupper i befolkningen. Når informasjon gis til spesielle grupper, skyldes det at disse gruppene er ekstra utsatt.
Utfordringer til deg
- Søk på nettet og se om du kan finne kostholdsinformasjon om frukt og grønnsaker.
- En kollega av deg har stor tro på alternativ medisin. Han ønsker at dere skal gi beboerne på sykehjemmet tilbud om alternativ medisin. Hva mener du om dette? Begrunn svaret ut fra profesjonalitet.
- Finn fram ulike former for helse-, livsstils- og kostholdsinformasjon i media. Gå sammen i grupper og vurder informasjonen ut fra sjekklisten du finner i teksten.
- Hva er målet med å gi helseopplysning?
- Hvorfor tror du at man prioriterer informasjonsarbeidet på noen områder framfor andre?
- Hvorfor er det så viktig at du kan skille den gode informasjonen fra den dårlige?
- Hvorfor skal du være skeptisk til informasjon som prøver å selge deg noe?
Oppsøk et apotek og finn ut:
- gir de helse-, livsstils eller kostholdsinformasjon?
- hvordan gis informasjonen?
- Gjør deg kjent på nettstedene for helse- og kostinformasjon som du finner i listen over "relatert innhold" her på siden. Er dette god informasjon? Diskuter dette i klassen.
Relatert innhold
Nettside hos helsedirektoratet.no
Nettside hos ung.no