Hopp til innhold

Fagstoff

Medieuttrykk og funksjon

Medieuttrykk har ulike funksjoner i samfunnet. De kan opplyse, vri sannheter og få folk til å mene og handle. Medietekster kan bevege oss enkeltvis, og i store mengder kan de også føre til at regelsystemer i et samfunn endres.
Nattbilde av trafikkmaskin med metropol i bakgrunnen. Lang eksponeringstid gjør at biler o.a. framstår som lysstriper. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

har ulike funksjoner i samfunnet og omfatter alt fra reklameprodukter, nyheter, TV-serier og nettsider til innlegg i sosiale medier. Alle medieuttrykk blir lagd innen gitte rammer, både kulturelle og organisatoriske.

Medieuttrykk har som regel et formål, noe bestemt som skal kommuniseres med en gitt hensikt.

Hva er formålet med din? Skal den underholde, informere eller påvirke? Noen medieuttrykk setter dagsorden eller oppfordrer til samfunnsdebatt, mens andre skal oppfordre til kjøp eller påvirke holdninger.

Innholdskategorier

Medieuttrykk kan deles inn i ulike kategorier etter hvilken funksjon stoffet har.

Journalistikk

Journalistikk er medieuttrykk som er fakta- og opplysningsorienterte, som for eksempel nyhetssaker, aktualitetsstoff og kommentarer. Hensikten med journalistikken er å formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten, og ta bevisste valg. Journalistikken er dessuten viktig for å avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene.

Kommunikasjonsarbeid

Kommunikasjonsarbeid er planlagt kommunikasjon der lojaliteten ligger hos en oppdragsgiver. Formålet med medieuttrykk innenfor kommunikasjonsarbeid er å formidle informasjon eller bidra til å forme mottakernes holdninger til en bestemt person eller sak eller et bestemt produkt.

Markedskommunikasjon

Markedskommunikasjon omfatter all kommunikasjon mellom bedrift og kunde som har som formål å styrke salg og inntjening i en bedrift. Hensikten med medieuttrykk innenfor markedskommunikasjon kan være å skape tillit og kjennskap til produkt og virksomhet, informere om produktegenskaper og motivere til kjøp.

Underholdning

Underholdning er medieinnhold som først og fremst har som formål å gi publikum en emosjonell opplevelse. Underholdning består av medieuttrykk som er humoristiske, spennende eller estetisk tiltalende.

Mediesjangre

Medieuttrykk kan bli tolket og forstått på ulike måter. Ved å lete etter sjangertypiske trekk kan du plassere medieuttrykkene i ulike sjangre.

Medieuttrykk blir gjerne også omtalt som Det er ikke tilfeldig at en medietekst blir som den blir. Både avsenderen og mottakeren vet hvilke forventninger, eller sosiale konvensjoner, som gjelder for en bestemt sjanger. Dette påvirker oppbygning og valg av virkemidler.

Når du skal sette sammen et medieuttrykk, finnes det derfor noen regler eller forventninger du må forholde deg til. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere. På samme måte forventer vi at nyhetsoppleseren på radio framfører meldingene på en saklig og seriøs måte.

Funksjon i samfunnet

Gjennom erfaring med produksjon og vurdering av egne og andres medieuttrykk forstår du stadig bedre sammenhengen mellom produksjon og bruk av medieuttrykk og formålet med dem.

Hvilken funksjon har medieuttrykket ditt i samfunnet?

Når du skal diskutere hvilken funksjon medieuttrykket ditt har i samfunnet, kan du gå inn på ulike sider ved medieproduktet:

  • Hva er hensikten din med medieuttrykket, skal medieproduktet ditt underholde, informere, kritisere eller påvirke? Hvilke konsekvenser kan det få for samfunnet?

  • I hvilken innholdskategori og sjanger vil du plassere medieuttrykket? Hvilke virkemidler og dramaturgiske grep har du brukt? Pek på sjangertypiske trekk ved medieuttrykket, vis til konkrete eksempler, og trekk linjer til samfunnsfunksjon.

  • Diskuter ulike måter publikum kan tolke og forstå medieuttrykket ditt, og drøft hvilke konsekvenser det kan ha med henblikk på funksjon.

Studenter rundt et bord kikker på en nettbrettskjerm som en person holder fram. Foto.
CC BY-SASkrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen, Albertine Aaberge, Ragna Marie Tørdal og Maren Aftret-Sandal.
Sist faglig oppdatert 18.11.2021

Læringsressurser

Medieaktører og mediesjangre