Hopp til innhold

Fagstoff

Utviklingen i bruken av havnene

Etterspørselen etter sjøtransport i Norge dreier seg i stor grad om import og eksport av varer fra andre kontinenter og om transport av passasjerer og gods mellom Norge og det europeiske kontinentet. Men det finnes selvsagt aktører i landet med andre behov enn dette.
Buss kjører i land fra ferje ved terminalen på Filipstadkaia i Oslo. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I øykommuner dreier det seg om transport av personer og gods til og fra fastlandet. For turistnæringen dreier det seg om Hurtigruten og om å kunne ta imot cruiseskip i sommersesongen.

Import og eksport av varer

Oslo er største konteinerhavn og Bergen største havn målt i godsmengde. Dette skyldes ilandføring av olje til Mongstad.

Lenke til tall fra Statistisk Sentralbyrå for godstransport på kysten.

  • 1 stk. 20-fots sjøkonteiner = 1 TEU (Twenty-feet Equivalent Unit).
  • 1 stk. 40-fots sjøkonteiner = 2 TEU.

Oslo Havn har lenge ønsket avlastning fra de omkringliggende kommunene, noe som har ført til en betydelig vekst i trafikken i de omkringliggende havnebyene.

Transport av passasjerer og gods mellom Norge og det europeiske kontinentet

Norge og Sverige manglet lenge fastlandsforbindelse med det europeiske kontinentet, men i 2001 fikk de fastlandsforbindelse via Øresundsbroen. Manglende fastlandsforbindelse
har i lang tid gitt grunnlag for bil- og passasjerferjetrafikk mellom Skandinavia og Europa. Dominerende rederier er Color Line og DFDS Seaways.

Bro. foto.

Transport av personer og gods mellom øykommuner og fastlandet

Til og fra øykommuner er det opprettet ferje- og hurtigbåtruter. Mens ferjeforbindelsene inngår som en del av veinettet, utgjør hurtigbåtforbindelsene et selvstendig kollektivtransporttilbud til og fra ulike regionsentre. Offentlige myndigheter må enten drive
kollektivtrafikken for egen regning eller kjøpe slike tjenester fra kommersielle aktører gjennom en anbudsprosess. I dag er det bare noen få store tilbydere av slike transporttjenester, så fylkeskommunene har ikke så mange aktører å velge mellom.

Turistnæringen og sjøtransport

Globalt er Norge et unikt land med sine fjorder og fjell. Ingen andre europeiske land har fjorder, og ingen andre europeiske land har høye fjell som stuper bratt ned i fjordene. Dette gjør Norge til et unikt reisemål. Mange cruiserederier trafikkerer derfor norskekysten hver sommer. De største cruisehavnene var i 2010 Bergen, Geiranger, Oslo og Stavanger. Cruiseskip krever dypvannskaier (12 meter dybde). Havner som satser på cruisetrafikk, bygger derfor slike kaier.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall cruiseanløp for de åtte største cruisehavnene i perioden 2005 til 2010, rangert etter antall anløp i 2010. Legg merke til at rangeringen varierer en god del fra år til år.

Havn

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Bergen

246

249

231

254

206

241

Geiranger

165

155

144

169

139

157

Oslo

144

156

138

148

150

151

Stavanger

35

68

56

93

99

111

Aurland/Flåm

131

138

128

133

123

106

Nordkapp IKS

106

103

100

108

104

97

Tromsø

95

86

89

97

89

92

Ålesund

57

54

68

67

73

74

(Kilde: Cruise Norway)

Skip og båter innerst i Geirangerfjord. foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hurtigruten

Hurtigruten ble etablert i 1893, to år før den første bilen ble importert til Norge i 1895. Hurtigruten representerte derfor det eneste transporttilbudet for kystbefolkningen i lang tid. I dag er Hurtigruten i hovedsak et turistprodukt.

Utfordringene i sjøtransportene er ut fra NTP disse:

I stamnettet til sjøs prioriteres tiltak som har størst effekt for en sikker, effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Utbedring av innseilinger til viktige havner vil gi bedre sikkerhet og tilgjengelighet som bedrer sjøtransportens konkurransefortrinn. God driftssikkerhet i navigasjonsinfrastrukturen er av stor betydning. Den påbegynte utbyggingen av et mer moderne merke- og varslingssystem tilpasset hurtigbåttrafikken vil bli ført videre.

(Kilde NTP 2010–2019)

En av de gamle hurtigrutene på sjøen.foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
CC BY-SASkrevet av Gunnar Ottesen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 03.01.2019

Læringsressurser

Transportnettverket