Den enkleste formen for pumpe vi har, er sykkelpumpa. Den består av en lang sylinder med et stempel som er festet på et stag inni sylinderen. I enden av dette staget har vi håndtaket. Når vi drar håndtaket ut, fylles sylinderen med luft. Vi har nå en viss mengde med luft i sylinderen.
Vi presser luften sammen
Når vi begynner å presse håndtaket inn i sylinderen, presses luften i sylinderen sammen. Dette kalles å komprimere, fordi vi har like stor mengde luft, men luft-arealet blir nå mindre. Det oppstår nå et trykk inne i sykkelpumpa, og når dette trykket blir høyt nok, går luften inn i sykkeldekket.
Det er veldig lett å pumpe når man begynner å pumpe opp et tomt sykkeldekk. Etterhvert som det blir mer luft i dekket, må vi bruke mer kraft for å få inn mer luft. Dette er fordi lufttrykket inni dekket blir høyere, og luften som kommer fra pumpa må komprimeres mer for å kunne overføres til dekket. Når vi komprimerer luft (eller væske) blir trykket oppgitt i antall Bar. Bildet viser indikator for dette nederst på pumpen.
Stor kraft på lite areal
Prinsippet som brukes i sykkelpumpa brukes også i andre typer pumper, altså at vi fyller et "rom" med luft eller væske og gjør rommet mindre. Fordelen med å komprimere er at vi oppnår stor kraft på et lite areal, og vi kan dermed hente ut store krefter fra noe som er trykksatt. I tillegg til å oppnå trykk, brukes også pumper til å flytte væsker over avstander. Dette skjer enten i lange transportrør eller om vi for eksempel skal flytte en væske fra en tank til en annen i en kjemisk prosess.
Trykkmåleren oppgir ofte trykket både i bar og psi (pund per kvadrattomme, engelsk standard). Den opprinnelige måleenheten er Pascal (Pa), der 1 bar tilsvarer 100 000 Pa. Dersom vi skal måle alt i Pascal, blir det fort svært høye tall, vi bruker derfor ofte bar i praksis. Trykkmåleren viser hvor mye kraft luften har i forhold til arealet i pumpa. Vi bruker denne formelen for å angi trykket. P er trykket, F er kraften og A er arealet.
Pneumatikk og hydraulikk
Pumper som brukes til luft (gasser) kaller vi kompressorer, og begrepet for dette er pneumatikk. Eksempel på pneumatiske systemer er:
- trykkluftbremser på tyngre kjøretøy som buss, lastebil og tog
- lufttrykksløyfe på et verksted der utstyr og verktøy er luftdrevet
- samlebånd med prosesshåndtering på en fabrikk
Dette er lukkede systemer med en kompressor som gir et bestemt lufttrykk.
Pumper som bruker olje kaller vi fremdeles for pumper, men her benyttes begrepet hydraulikk. Eksempel på hydrauliske systemer er:
- gravemaskin, hydraulikkolje beveger sylinderne på gravearmen
- lastebilkran og tilsvarende kraner
- boremaskin på en borerigg
Dette er lukkede systemer med en hydraulisk pumpe som gir et bestemt oljetrykk.