Prinsipp for pumper

Den enkleste formen for pumpe vi har, er sykkelpumpa. Den består av en lang sylinder med et stempel som er festet på et stag inni sylinderen. I enden av dette staget har vi håndtaket. Når vi drar håndtaket ut, fylles sylinderen med luft. Vi har nå en viss mengde med luft i sylinderen.

Når vi begynner å presse håndtaket inn i sylinderen, presses luften i sylinderen sammen. Dette kalles å komprimere, fordi vi har like stor mengde luft, men luft-arealet blir nå mindre. Det oppstår nå et trykk inne i sykkelpumpa, og når dette trykket blir høyt nok, går luften inn i sykkeldekket.

Det er veldig lett å pumpe når man begynner å pumpe opp et tomt sykkeldekk. Etterhvert som det blir mer luft i dekket, må vi bruke mer kraft for å få inn mer luft. Dette er fordi lufttrykket inni dekket blir høyere, og luften som kommer fra pumpa må komprimeres mer for å kunne overføres til dekket. Når vi komprimerer luft (eller væske) blir trykket oppgitt i antall Bar. Bildet viser indikator for dette nederst på pumpen.

Prinsippet som brukes i sykkelpumpa brukes også i andre typer pumper, altså at vi fyller et "rom" med luft eller væske og gjør rommet mindre. Fordelen med å komprimere er at vi oppnår stor kraft på et lite areal, og vi kan dermed hente ut store krefter fra noe som er trykksatt. I tillegg til å oppnå trykk, brukes også pumper til å flytte væsker over avstander. Dette skjer enten i lange transportrør eller om vi for eksempel skal flytte en væske fra en tank til en annen i en kjemisk prosess.

Trykkmåleren oppgir ofte trykket både i bar og psi (pund per kvadrattomme, engelsk standard). Den opprinnelige måleenheten er Pascal (Pa), der 1 bar tilsvarer 100 000 Pa. Dersom vi skal måle alt i Pascal, blir det fort svært høye tall, vi bruker derfor ofte bar i praksis. Trykkmåleren viser hvor mye kraft luften har i forhold til arealet i pumpa. Vi bruker denne formelen for å angi trykket. P er trykket, F er kraften og A er arealet.

$$ \mathrm{P}=\frac{F}{A}$$