Flytskjema

Bruk gjerne enkle figurer som ligner litt på de ulike utstyrsenhetene, eller bruk bokser hvor du skriver navnet på enheten inne i dem (for eksempel "forgasser"). Husk at du ikke skal lage et skjema som forklarer hvordan utstyret ser ut – det viktigste er å forklare hvordan prosessen fungerer! Tegn piler mellom de ulike utstyrsenhetene slik at gangen i prosessen kommer klart fram.

I prosessindustrien finner vi ofte forbrenningsprosesser, men du kjenner sikkert allerede til slike prosesser fra et annet sted. I forbrenningsmotorene man har på mopeder, motorsykler og biler, foregår det nemlig en forbrenningsprosess.

Du skal tegne et flytskjema for denne prosessen. Råvaren er bensin, og produktet er energi. Kunden (den som mottar energien) er stempelet i motoren. Du trenger derfor ikke å ta med akslinger og hjul. Avfallet fra denne prosessen er eksos. Enhetsoperasjonene kan for eksempel være bensintank, filter, pumpe, forgasser/innsprøytningssystem, sylinder, katalysator og lyddemper. Dersom du har god greie på bilmotorer, kan du i tillegg forsøke å tegne et flytskjema for en turbo-motor!

Brødbaking kan også regnes som en prosess. En viktig del av denne prosessen er gjæring (fermentering), og dette er en kjemisk prosess som også brukes i industrien. Du skal sette opp et flytskjema som starter med blanding av råvarene (mel, gjær og vann), og som ender med et ferdig stekt brød.

Her er et lynkurs i brødbaking: Bland råvarene, men pass på at vannet er temperert. La deigen heve. Når den er ferdig hevet, kan du bake ut brødet. Deretter skal det stekes. Så er brødet ferdig!

Hver eneste dag produserer du og jeg store mengder avløpsvann, for eksempel kloakk. Dette vannet må renses før det slippes ut i naturen. Rensingen foregår som regel i kommunale renseanlegg, og vi skal her se på denne prosessen.

Nedenfor finner du en prosessbeskrivelse for et kloakkrenseanlegg. Les nøye gjennom teksten og forsøk å lage et flytskjema som beskriver den samme prosessen. Husk at du skal forsøke å forklare hvordan prosessen er – ikke hvordan anlegget ser ut! Er du usikker på hva slags symboler/figurer du skal bruke, så tegn en firkantet boks med en forklarende tekst inni.

Når avløpsvannet kommer inn til renseanlegget, må det først grovrenses. Folk kan finne på å hive de rareste ting i do, og en grov rist sørger for å fange opp de største gjenstandene (ting som egentlig burde vært kastet i søpla).

Etter at avløpsvannet har vært gjennom den grove rista, føres det inn i en såkalt sedimenteringstank. Her faller sand og andre partikler til bunns, samtidig som fettstoffer stiger til overflaten. Både partiklene og fettet kan nå enkelt fjernes fra vannet.

En del partikler er så små at de ikke kan fjernes i sedimenteringstanken. Vannet fra sedimenteringstanken blir derfor ført videre til en tank hvor det blir tilsatt kjemikalier. Disse kjemikaliene får de små partiklene til å felle ut (synke til bunns). Dermed kan også de små partiklene fjernes fra vannet.

Til slutt blir avløpsvannet ført inn i en biologisk rensetank. Selv om det nå er fritt for både store og små partikler, inneholder det fortsatt en del såkalte næringsstoffer (fosfor- og nitrogenforbindelser). I den biologiske rensetanken blåser man inn oksygen, og dette gir gode forhold for bakterier som lever av næringsstoffene. Når bakteriene “spiser” næringsstoffene, dannes gassen karbondioksid. Bakteriene ender opp som slam. Ut fra denne tanken kommer det derfor tre ting: det ferdig rensede vannet, gassen karbondioksid og slam.