Formålet med faget medie- og informasjonskunnskap
Formålet med det studiespesialiserende programfaget medie- og informasjonskunnskap er å hjelpe elevene til å forstå det mediesamfunnet vi alle er en del av. Et viktig tema er sammenhengen mellom ytringsfrihet, frie medier og et fungerende demokrati. De siste åra har sosiale medier og kunstig intelligens fått stadig større betydning. Vi har derfor utviklet nye fagartikler som omhandler dette.
I faget skal elevene få større forståelse av seg selv som mediebrukere og lære å skape egne mediefortellinger ved å analysere fortellinger andre har lagd. Tid til produksjon er begrenset i faget. Vi har derfor valgt å samle produksjonsveiledning i et eget emne der elevene kan finne veiledningsressurser ved behov.
Gjennom utforskende aktiviteter og egen medieproduksjon skal elevene få dypere innsikt i ulike teorier og praksiser i faget. Derfor har vi lagt vekt på å utvikle varierte elevaktiviserende oppgaver. Samarbeid, kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og utforsking er andre prinsipper vi har lagt til grunn i arbeidet med oppgaver.
Sentrale verdier
I faget legges det vekt på sentrale verdier som toleranse, likeverd og respekt for kultur- og meningsmangfold. Dette verdisynet gjennomsyrer fagartikler og oppgaver i ulike emner. Samtidig tar vi opp de utfordringene som oppstår når mangfold og ytringsfrihet skaper sterk polarisering i samfunnet.
Kjerneelementer i faget
Hovedemnene i faget gjenspeiler kjerneelementene i læreplanen:
Mediebevissthet – omfatter emner som mediebruk, mediepåvirkning og identitetsutvikling, medieetikk og mediekritikk.
Mediefortellinger – omfatter emner som kommunikasjon, sjangerforståelse, fortellerteknikk samt analyse og produksjon av medieuttrykk
Journalistikk – omfatter emner om hva som skiller journalistikk fra andre ytringer, presseetikk, journalistikkens rolle i demokratiet, og hvilke krefter som i vår tid utfordrer den frie journalistikken. Elevene lærer også å utforme egne journalistiske uttrykk.
Innovasjon og medieutvikling – omfatter emner som mediepolitikk, medieøkonomi, teknologisk innovasjon og generell medieutvikling. Som et bakteppe får elevene en oversikt over viktige mediehistoriske hendelser. Dessuten kan de velge å fordype seg i norsk og internasjonal mediehistorie.
Kildebruk er løftet fram som et eget hovedemne. Dette er en sentral ferdighet i faget. Det samme gjelder emnet Veiledning i medieproduksjon, som gir praktisk veiledning i produksjon av tekst, bilde, lyd, video og digitale fortellinger. Emnet omfatter også tips til mediefaglige skrivestrategier og drøfting av mediefaglige problemstillinger.
Kompetansemål
NDLA tilbyr oppgaver og fagstoff som skal gi elevene et tydelig fokus i læringsaktiviteter og tilnærminger når de arbeider med ulike kompetansemål i den nye læreplanen. Alle læringsressurser er merket med aktuelle kompetansemål.
Tverrfaglige emner
I den nye læreplanen for medie- og informasjonskunnskap legges det vekt på to tverrfaglige emner: folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap. Innhold som er spesielt relevant for disse tverrfaglige emnene, er samlet i hovedemnene Medier, demokrati og medborgerskap og Medier, folkehelse og livsmestring.
I tillegg finnes det en egen faginngang på ndla.no med tverrfaglige ressurser der aktuelt innhold i flere fag er samlet.
Kilde
Udir. (2021). Læreplan i medie- og informasjonskunnskap (MIN01‑03)