Vi møter etiske utfordringer når vi bruker sosiale medier. Vi kan dele dem inn i fem dilemmaer:
Rolledilemmaet
Lett-på-fingeren-dilemmaet
Ambisjonsdilemmaet
Ytringsdilemmaet
Kunnskapsdilemmaet
Oversikten er laget av Øyvind Kvalnes, som er filosof og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Nedenfor får du et eksempel på hvert av de fem dilemmaene.
1. Rolledilemmaet
Hvem er du i sosiale medier? Uttaler du deg som privatperson, eller vil noen oppfatte deg som representant for ei gruppe, for eksempel et politisk parti, et livssynssamfunn eller en bedrift?
Hva skjer dersom vi ikke er bevisste på hvilken rolle vi opptrer i? Kan for eksempel en profilert politiker i det hele tatt uttale seg som «privatperson»?
Bollestad eller Bollestad?
Olaug Bollestad er tidligere statsråd og nåværende leder av Kristelig Folkeparti. På Instagram framstiller hun seg selv og mannen på en måte som etterligner de to britiske komediefigurene herr og fru Larkins.
Er det politikeren eller privatpersonen Bollestad som viser seg fram på Instagram-kontoen olaugjohanna?
Byr hun på seg selv som privatperson, eller konstruerer hun et politisk image som folkelig og jovial?
2. Lett-på-fingeren-dilemmaet
Sosiale medier sprer informasjon raskt og effektivt. Det er en av de store fordelene ved slike medier. Ulempen er at det er lett å trykke på publiseringsknappen før du har rukket å tenke nøye gjennom om det du poster er sant, og hvilke konsekvenser det kan få for andre.
Det er også lett å like og dele andres ytringer uten å sjekke om det du videreformidler, er sant, eller egnet til å krenke andre.
Er dette sant?
Denne framstillingen av Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk skapte sterke reaksjoner og ble spredt gjennom ukritisk deling i sosiale medier. Problemet er bare at Rasmus Hansson og Lan Marie Berg aldri har foreslått å forby fiskebåter.
3. Ambisjonsdilemmaet
Dersom du skal nå ut med budskapet ditt i sosiale medier, er du avhengig å tilhøre et nettverk som liker og deler det du publiserer. Men hvor langt kan vi gå for å få mange følgere og "likes"?
Facebook-posten som felte en statsråd
Har jakten på popularitet noen ganger fått deg til å publisere noe du har angret på i ettertid?
4. Ytringsdilemmaet
Hvor langt kan du gå når du ytrer deg om kontroversielle spørsmål? Har du enkelte ganger ytret deg om andre på en måte du aldri ville ha gjort ansikt til ansikt?
Eller er det heller slik at du ofte tilpasser dine egne ytringer til andres meninger for å tekkes dem du ønsker skal like deg?
Twitter-kongen Donald Trump
USAs tidligere president Donald Trump brukte daglig Twitter til å spre kontroversielle ytringer der han forherliget seg selv og rakket ned på andre. Han ble utestengt fra flere sosiale medier da han hardnakket hevdet at presidentvalget i 2020 ble kuppet av hans politiske motstandere.
5. Kunnskapsdilemmaet
Kunnskap er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Overlegen kunnskap gjør at du har makt i en kommunikasjonssituasjon. Den kan du velge å bruke til å henge ut og latterliggjøre bidragsytere i sosiale medier som ikke har samme innsikt eller formuleringsevne som deg selv.
Men du kan også bruke kunnskapen til å avsløre skjulte motiver og motbevise påstander som ikke er sanne.
Hva ville du ha gjort?
Hvordan ville du ha reagert dersom du mottok en slik henvendelse på Instagram?
Ville du brukt den kunnskapen du har om lov og etikk til å forklare avsenderen hvorfor det han gjør er uetisk eller ulovlig?
Ville du ha anmeldt ham til politiet?
Eller ville du bare ha fleipet det bort og kalt ham en gammel horebukk?
Kilde
Brandtzæg, P.B., Gillund, L., Krokan, A., Kvalnes, Ø., Meling, A. T. & Wessel-Aas, J. (2011). Sosiale medier i all offentlighet: Lytte, dele, delta. Kommuneforlaget.