Preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Siren Halvorsen

Preposisjoner er ubøyelige ord som står foran et substantiv eller pronomen. Vi bruker preposisjoner for å beskrive hvor noe eller noen befinner seg i sted eller tid:

• i huset
• under bordet
• bak gardinene
• etter påske
• i jula
• over nyttår

Konjunksjoner er ord som binder sammen sidestilte enkeltord, setningsledd eller hele setninger. De kalles derfor også bindeord. Konjunksjonene heter og, men, for, eller, så.

• De bodde i et stort og flott hus.
• Vil du helst ha den røde buksa eller den grønne jakka?
• De trente på trikset hele uka, men bare en av dem klarte det til slutt.
• Lise forsov seg, så hun rakk ikke flyet.

Subjunksjoner eller underordningsord innleder leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.

• Da Kim var ferdig med talen sin, brøt applausen løs.
• Jeg vet ikke om han vil komme.
• Barna gledet seg fordi de skulle kose seg med barne-tv og varm kakao.
• Hvor er boka som jeg har bestilt?
• Er det sant at han skal til Spania?

Også infinitivsmerket å regnes til subjunksjonene:

• Han hater å tape (han hater at han taper).

Til interjeksjonene regner vi

• utropsord (au, huff, søren, fy, æsj, heia)
• svarord (ja, nei)
• lydhermende ord (pang, krasj)
• hilsener (hallo, hei)