Fagartikkel

Verb

Å synge, å hoppe, å fortelle, å spille. Vi bruker verb når det skjer noe. En tekst uten verb hadde vært en kjedelig opplevelse.

Hva er et verb?

En vanlig huskeregel for å kunne kjenne igjen et verb er å si at det er den ordklassen du kan sette “å” foran. Du kan si “å spise”, “å hoppe” og “å levere”, men du kan ikke si “å hund”, “å oppover” eller “å dere”.

Verb er ord som uttrykker ei handling, en prosess (ei endring) eller en tilstand:

Vi snakker. (Handling, vi gjør noe.)
Murpussen forvitrer. (Prosess, murpussen blir ødelagt.)
Barnet sover. (Tilstand som varer ei viss tid.)

Vi bøyer verb i tid

“Å være eller ikke være, det er spørsmålet”, sa Shakespeares kanskje aller mest kjente figur, Hamlet. Denne setninga inneholder bare ett verb. Kan du forklare det?

Fasit

Det riktige er at hvis du skal streke under hver gang et verb blir brukt i setninga, så må du streke under "være", "være" og "er". Men dette er ett og samme verb. "Å være" er grunnforma av verbet. Det vi kaller infinitiv. "Er" er det samme verbet, men nå står det i presens, altså nåtid. Dette er et typisk eksempel på hvordan vi bøyer verb i tid.

Grunnform – infinitiv

Husk gjerne på setninga “å være eller ikke være”. I denne setninga står altså verbet i dets grunnform, infinitiv. Når vi slår opp et verb i ei ordbok, er det infinitivsforma vi må søke på eller bla oss fram til. Foran infinitiven kan vi sette infinitivsmerket "å": å gå, å høre, å kunne.

Presens

Når vi skal uttrykke noe som skjer nå, bruker vi presens-forma av verbet.

Barna leser historien om Mummitrollets hatt.
Der kommer Mari og Line!

Presens kan også uttrykke noe allmenngyldig, eller noe som skjer gjentatte ganger:

Jorda går i bane rundt sola.
Hun står opp klokka sju hver dag.

Huskeregel: Presens er den tida du sier "nå" foran: Nå skriver jeg.

Preteritum

Preteritumsforma av verbet bruker vi når vi snakker om noe som hendte i fortida. Handlinga eller hendelsen er helt avslutta:

Vi leste artikkelen i går.
I fjor var de på ferie i Vesterålen.

Huskeregel: Preteritum er den tida du sier "i går" foran: I går skrev jeg.

Presens perfektum

Også presens perfektum viser til noe i fortida. Vi bruker presens perfektum når det viktigste er å formidle at ting faktisk er gjort – uansett når:

Han har lest dagens avis.
Jeg har gjort leksene.
Han er reist.

Presens perfektum bruker vi også om ei handling som begynte i fortida og som fortsatt ikke er avslutta:

Sånn har de holdt på i tre uker nå.
Han har spilt gitar siden barneskolen.

Huskeregel: Presens perfektum er den tida du sier "har" foran: Jeg har skrevet.

Presens futurum

Presens futurum bruker vi når vi snakker om noe som skal skje i framtida.

Hun skal lese boka i neste uke.
Du vil like den nye sykkelen.
Dette kommer til å bli tøft.

Huskeregel: Presens futurum er den tida du sier "skal" foran: Jeg skal skrive.