Hopp til innhold

Fagstoff

Konspirasjonsteorier og falske nyheter

Falske nyheter er et begrep vi bruker om nyhetsliknende saker som virker ekte, men som er basert på løgn. Falske nyheter sprer desinformasjon, propaganda og konspirasjonsteorier.
Eksempel på en falsk nyhet som påstår at en UFO har landet i Frankrike: Den påståtte UFO-en svever over et landskap. Teksten som er skrevet på bildet, sier: "Breaking News: Aliens landed in France". Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Falske nyheter og konspirasjonsteorier

er framstillinger som ser ut som vanlige nyhetssaker, men som bevisst sprer usannheter og har en hensikt om å villede. I stedet for å bygge på fakta inneholder falske nyheter løgner, , eller . Falske nyheter spres raskt gjennom sosiale medier.

En konspirasjonsteori er en falsk forklaringsmodell eller teori. Denne handler om at feil og problemer i verden skyldes at eliter og mektige mennesker sammensverger seg i hemmelighet for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Slike teorier er også kjennetegnet ved påstander om at ingenting skjer tilfeldig, ingenting er hva det ser ut til å være, og alt henger sammen med alt.

Hvorfor spres falske nyheter og konspirasjonsteorier?

Spredning av falske nyheter og konspirasjonsteorier skjer fordi noen ønsker å påvirke holdningene dine, tjene penger eller skape uro i samfunnet.

Videoer på YouTube, alternative nettaviser og mediekanaler som sprer konspirasjonsteorier, kan ha millioner av lesere og seere. Her er det mulig å tjene store penger for dem som sprer konspirasjonsteorier.

Politiske aktører kan ønske å skape politisk forvirring, der målet er å påvirke valgresultater, spre propaganda eller øke mistillit mot demokratiske institusjoner. En befolkning utsatt for falske nyheter og desinformasjon, vil ha vanskelig for å vite hva som er sant – noe som kan være en fordel for enkelte politiske aktører.

Mann kledd i dress og slips ved en talerstol. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Falske nyheter og kritisk tenkning

Falske nyheter og desinformasjon er en stor utfordring i dagens samfunn. For at vi skal kunne avsløre falske nyheter, må vi tenke kritisk og kjenne igjen typiske teknikker som brukes for å spre usannheter på internett. I lenkene under finner du hjelp til kritisk tenkning rundt falske nyheter og konspirasjonsteorier:

Kilder

Færseth, J. (2021). Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister. Humanist Forlag. Oslo.

Færseth, J. (2022, 12.januar). Konspirasjonsteoretikeren Putin? I VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/z7bvM4/konspirasjonsteoretikeren-putin

Orgeret, K.S. (2020, 6.februar). Falske nyheter. I Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/falske_nyheter

Skjelseth, H.T. (2019, 19.mars). Putins propagandakrig. I NRK Urix. Hentet fra https://www.nrk.no/urix/xl/putins-propagandakrig-1.15891961

Slotten, A. (2020, 3.august). Slik avslører du falske nyheter. I NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/informasjonskrig_-hvordan-beskytte-seg-mot-usannheter-1.15106966

Undervisningsopplegg: Falske nyheter (u.å.). I Folk og Forsvar. Hentet fra https://folkogforsvar.no/tema/undervisning/undervisningopplegg-falske-nyheter/

Relatert innhold

Vi ser på definisjoner av begrepet falske nyheter og eksempler på ulike former for usann informasjon.

CC BY-SASkrevet av Tor Ivar Utvik.
Sist faglig oppdatert 18.03.2022

Læringsressurser

Kildebruk og kildekritikk