Hopp til innhold
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Regn med toleranser og pasninger

Oppgavene kan løses med alle hjelpemidler.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Når du skal løse oppgavene, får du bruk for tabellen over ikke-toleransesatte mål (NS-ISO 2768-1), som du finner på sida "Toleranser og pasninger", se nedenfor. Du bør gå gjennom denne sida før du løser disse oppgavene.

Oppgave 1

a) Hva er toleransen i mm på et basismål på en maskindel når basismålet er 11,3 mm og det tillatte avviket har graden "Fin"?

Fasit

Basismålet her er mellom 6 og 30 mm, og når det tillatte avviket er "Fin", er toleransen ± 0,1 mm.

b) Hva er toleransen i mm på et basismål på en maskindel når basismålet er 125 mm og det tillatte avviket har graden "Grov"?

c) Hvilken toleransegrad har et basismål på 4,5 mm når det tillatte avviket er ± 0,2 mm?

d) Hvilken toleransegrad har et basismål på 45 cm når det tillatte avviket er ± 0,8 mm?

e) Hvilket intervall kan et basismål på en maskindel ligge innenfor dersom det tillatte avviket er ± 0,2 mm og toleransegraden er "Fin"?

f) Hvilket intervall kan et basismål på en maskindel ligge innenfor dersom det tillatte avviket er ± 0,15 cm og toleransegraden er "Meget grov"?

g) Hvilke kombinasjoner av intervall og toleransegrad kan et basismål på en maskindel ha dersom det tillatte avviket er ± 0,2 mm?

Oppgave 2

Tre figurer som alle viser en aksling i ei boring. Den første figuren viser klaringspasning, og der er det god klaring. Den andre viser mellompasning, og der er det trangere for akslingen enn ved klaringspasning. Den tredje figuren viser presspasning, og der kan ikke akslingen bevege seg. Illustrasjon.

Klaringspasning, mellompasning og presspasning

I denne oppgaven ser vi på ulike pasninger mellom boring og aksling, se bildet over.

a) Vi har ei boring der diameteren på åpningen er (35,0 ± 0,3) mm. Akslingen vår har en diameter på (34,0 ± 0,3) mm. Vil vi oppnå klaringspasning i hele toleranseområdet her? I tilfelle ikke, hva slags pasning er det snakk om?

Løsningsforslag

Ved klaringspasning skal det være klaring mellom aksling og boring i hele toleranseområdet. Den største diameteren akslingen kan ha, er

34,0 mm + 0,3 mm = 34,3 mm

Den minste diameteren boringen kan ha, er

35,0 mm – 0,3 mm = 34,7 mm

b) Vi har ei boring der diameteren på åpningen er (35,0 ± 0,3) mm. Akslingen vår har en diameter på (34,0 ± 0,8) mm. Vil vi oppnå klaringspasning i hele toleranseområdet her? I tilfelle ikke, hva slags pasning er det snakk om?

c) Vi har ei boring der diameteren på åpningen er (35,0 ± 0,3) mm. Akslingen vår har også en diameter på (35,0 ± 0,3) mm. Vil vi oppnå presspasning i hele toleranseområdet her? I tilfelle ikke, hva slags pasning er det snakk om?

d) Vi har ei boring der diameteren på åpningen er (35,0 ± 0,3) mm. Vi kan produsere akslinger med samme toleranse. Hva er den minste diameteren akslingen kan ha dersom vi krever presspasning i hele toleranseområdet?

e) Vi har ei boring der diameteren på åpningen er (35,0 ± 0,3) mm. Vi kan produsere akslinger med samme toleranse. Hva er den største diameteren akslingen kan ha dersom vi krever klaringspasning i hele toleranseområdet?

Oppgave 3

Bruk tabellen over toleranser for ikke-toleransesatte mål (NS-ISO 2768-1) i denne oppgaven.

a) Hva er forskjellen på toleranse og usikkerhet?

Løsning

Toleranse og usikkerhet er omtrent det samme. Vi bruker begrepet toleranse om usikkerheten i størrelsen på en maskindel vi har produsert. Begrepet usikkerhet brukes også i forbindelse med måleusikkerhet i målinga av noe.

b) Regn ut den relative toleransen (usikkerheten) for basismålene 3 mm, 315 mm og 2 000 mm når toleransegraden er "Fin". Blir det det samme svaret? Hvorfor/hvorfor ikke?

c) Hvorfor mangler det tall for tillatte avvik når toleransegraden er "Grov" eller "Meget grov" for basismål mellom 0,5 og 3 mm?

d) Hvorfor mangler det tall for tillatte avvik for toleransegraden "Fin" for de største basismålene?

Sist oppdatert 16.08.2020
Skrevet av Bjarne Skurdal

Læringsressurser

Grunnleggende begreper og sammenhenger

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?