Urin – regulering, urinering og diagnostisering
Kroppens vannbehov registreres kontinuerlig, og vi har flere reguleringsmekanismer for vann- og ionekonsentrasjon. Hormonet ADH (antidiuretisk hormon) er den viktigste mekanismen i reguleringen av urinmengden.
ADH kan åpne spesielle vannkanaler (akvaporiner) i cellemembranen hos samlerør i nyrene, slik at mer vann føres tilbake til blodet.
Fortynnet eller konsentrert urin
Hvis du drikker lite vann, skilles det ut mer ADH fra hypofysen for å spare på vannet. Mer av det vannet som har gått over til nyrene, blir da tilbaketransportert til blodet. Urinen blir som en følge mer konsentrert og får en kraftigere gulfarge. I tillegg sendes signaler til tørstesenteret i hypotalamus.
Når du drikker mye vann, har kroppen behov for å kvitte seg med vann. Utskillelsen av ADH avtar, og færre akvaporiner åpnes slik at mindre vann transporteres tilbake til blodet. Dermed blir urinen fortynnet og får en lysegul farge.
Alkohol hemmer utskillelsen av ADH slik at mindre vann reabsorberes, og vi må tisse oftere. I etterkant blir man tørst og må drikke mer vann for å erstatte vanntapet.
Den ferdige urinen tømmes fra nyrebekkenet og over i urinblæren via urinlederne. Etter hvert som blæren fylles, øker trykket mot blæreveggen. Når volumet overstiger 400 ml hos en voksen person, sendes nervesignaler til ryggmargen og storhjernen.
Ut fra erfaring vet vi at følelsen dette skaper, skyldes fylt blære, og vi går på do. Små barn mangler denne erfaringen og hos dem er det urinmengden som bestemmer når de urinerer.
En urinprøve kan fortelle oss mye om kroppens tilstand. Den kan for eksempel brukes til å påvise sykdom eller skade i urinveiene og forstyrrelser i hormonbalansen.
Forandring av fargen på og mengden av urin samt påvisning av bakterier, blod og proteiner i urinen kan være symptomer på nyresykdommer slik som urinveisinfeksjon, nyrestein, nyrebekkenbetennelse eller kreft.
Hvis urinen inneholder glukose, kan det bety at man har diabetes. Når mengden glukose i blodet blir for stor, overskrides nyrenes kapasitet til å tilbaketransportere all glukosen som har kommet over i nyrene.
Ved mistanke om narkotikabruk eller doping testes urinen for å avdekke eventuelle narkotiske stoffer eller nedbrytningsprodukter av disse stoffene i urinen. Slike stoffer er fremmede for kroppen, og leveren bryter dem ned til forbindelser som skilles ut med urinen ved sekresjon.