Da du begynte på skolen som 6-åring, kjente du til sjangere som eventyr, fortelling, sang, rim og regle, selv om selve begrepet "sjanger" var ukjent for deg. Sjangere som artikkel, kåseri, rapport og essay hadde du ikke hørt om som 6-åring, men dette er nok kjente teksttyper for deg nå, etter mange år i skolesystemet.
Forberedelse til studier og arbeidsliv
I løpet av alle årene du har gått på skolen, har du sakte, men sikkert blitt innført i skolens tekstkultur. Det er ikke et tilfeldig utvalg tekster du har måttet lære om. Det er tekster som tilhører tekstkulturer, og som skal forberede deg på videre studie- og yrkesliv. Når du lærer å skrive rapporter i naturfag, blir du innført i naturvitenskapens tekstkultur. Når du lærer å skrive artikler og essay i norsk, blir du innført i sjangere du kommer til å møte på både som student og i arbeidslivet.
Slik blir vi som lesende og skrivende mennesker en del av et stort tekstfellesskap. Det å ha god lese- og skrivekompetanse betyr at du mestrer å skape bestemte typer tekster til bestemte situasjoner. Du kjenner til tekstnormer og sjangere, og du vet hvordan du forholder deg til ulike tekstkulturer i det norske samfunnet.
Tenk over / diskuter
Vil du si at ungdommer i dag har sin egen tekstkultur? Hva slags normer, sjangere og teksttyper består den i så fall av?
Tekstkulturer gjenspeiler samfunnet
Professor i sakprosa Johan Tønnesson skriver at en tekstkultur er
en gruppe mennesker som samhandler gjennom tekster ut fra et noenlunde felles normsystem
(Tønnesson, 2008)
En tekst må altså ses i sammenheng med konteksten den inngår i, men også tekstkulturen den er skrevet i. Tekstkulturen er med på å legge visse føringer for teksten.
Vi kan si at en tekstkultur er det sosiale livet en tekst inngår i. En tekst lever sitt sosiale liv i samspill med andre tekster, og en tekst blir til i møte med andre tekster. Begrepet tekstkultur er altså ikke statisk.
Eksempler på ulike tekstkulturer
I samfunnet er det en rekke kulturer der tekster er viktige. Som eksempel kan vi nevne kirken, kommunen, staten, det internasjonale samfunnet, medisinen, politikken, kunsten og vitenskapen. Overalt der det finnes en kultur der deltagerne skaper tekst, vil det oppstå en tekstkultur.
Foreninger og organisasjoner har sin tekstkultur. Dersom du sitter i styret i en forening, for eksempel en politisk ungdomsgruppe, turistforeningen eller håndballklubben, vil du ha kjennskap til tekstkulturen som styrer denne foreningen. Det kan være møteinnkallinger, beretninger, regnskap, budsjett og årsmøte. Foreningen må produsere ulike sakprosatekster for kommunen, fylket og nasjonen (Tønnesson, 2008).
Tekstnormer i digitale medier
Som brukere av digitale medier har vi etablert egne tekstnormer som i dag danner grunnlaget for nye tekstsjangere og en egen tekstkultur. Dataspill som tekstkultur har sine egne sjangere og normer, og en helt egen estetikk.
Tekstkulturen på sosiale medier er kjennetegnet av at den er personlig og ekspressiv i formen. Innlegg publiseres i omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det nyeste innlegget er plassert først, og et innlegg kan inneholde skrift, emojier, lenker, bilder, grafikk og interaktive elementer som avstemninger, emneknagger og videoer.
Tekstkulturen på sosiale medier er også preget av toveiskommunikasjon. Vi er i dialog med lesere som kan kommentere innlegg, og det ligger også en forventning om at vi svarer dem. Etter hvert har det også kommet krav til å merke innlegg med innhold som er betalt av sponsorer og annonsører.
Tenk over / diskuter
Kan du komme på andre normer eller trekk ved tekstkulturen på sosiale medier, som du forholder deg til når du leser eller produserer slike tekster?
Kilde
Tønnesson, Johan L.(2008). Hva er sakprosa? Universitetsforlaget.