Tekst, sammenheng og formål

Vi forstår hva som blir sagt i setningene over, men vi ser ingen sammenheng mellom de fire setningene, og hva de sammen skal bety. Det er vanskelig å trekke ut noen mening av det vi leser, eller sagt på en annen måte: Setningene kommuniserer ikke noe meningsfylt, og det er ikke noen sammenheng mellom dem.

I og med at dette faget i stor grad handler om kommunikasjon, vil vi hovedsakelig jobbe med tekster som faktisk kommuniserer noe meningsfylt for den som leser teksten, altså mottakeren.

Avsenderne vil på sin side som regel ha et formål med tekstene de sender fra seg. Kanskje vil de prøve å ytre en personlig mening, kanskje vil de overbevise oss om noe, eller kanskje vil de bare gi oss en opplevelse eller sette oss i en stemning.

Det vil som regel alltid være slik at vi som mottaker av en tekst må fylle inn noe informasjon selv, for at teksten skal gi mening for oss. En tekst som sier alt, vil både bli svært kjedelig og tung å lese, og ikke minst svært lang. Tenk bare hvor langt teksteksemplet ovenfor hadde blitt om vi skulle forklart hva alle ordene betydde! For at en tekst skal kunne kommunisere, må det være en balansegang mellom det å si for mye og det å si for lite.

Et viktig krav til tekster, både for at mottakeren skal klare å trekke ut en mening, og for at mottakeren skal kunne nå sitt formål, er at de har en viss sammenheng. Teksteksemplet ovenfor mangler dette. Selv om ordene og også setningene hver for seg gir mening, ser vi ingen sammenheng i helheten. Det er ikke noe samlende emne eller tema i den, og hver setning kommer mer eller mindre som en overraskelse.

Det er flere måter å skape sammenheng på, og som regel trenger vi ikke tenke så mye over det heller. Bare det å gi teksten en tittel kan være med på å forberede leseren på hva som møter han.

Kunstverket Fountain av Marcel Duchamp er et eksempel på dette. Duchamp tok et vanlig pissoar og stilte det ut som en skulptur på en kunstutstilling.

I seg selv er det vanskelig å tenke seg pissoaret som noe annet enn nettopp et pissoar. Men ved blant annet å plassere pissoaret i et kunstgalleri og gi verket en tittel som betyr fontene, skaper kunstneren nye forventninger til mottakeren – vi ser på gjenstanden med ønske om å forstå noe.

Konteksten, altså situasjonen rundt kommunikasjonen, fungerer på samme måte. Situasjonen påvirker vår forståelse. Når vi er i et kunstmuseum, er vi forberedt på å tolke dagligdagse gjenstander som kunst i større grad enn når vi møter på dem i verden ellers.

Filmer og serier har ofte handling som bryter med det som er vanlig ellers, og magi, superhelter og tidsreiser er noe som gir mening i denne konteksten. Hvis foreldrene dine forteller en lignende historie om seg selv, vil vi nok stusse mer over dette.

I nyhetssendingene venter vi ut fra konteksten at vertene serverer oss nyheter. Hvis de plutselig starter med å fortelle private fiskehistorier, vil vi trolig reagere på dette. Det gir ikke mening ut fra konteksten.

Det vi sier eller skriver, må altså stå i forhold til den sammenhengen det blir sagt i. Først da kan vi regne med at mottakeren forstår formålet med teksten.

Sammenhengen er særlig viktig å tenke på når du er avsenderen av en tekst. Du må kanskje vite hvor mye mottakerne vet, hvilke erfaringer de har, hvilket språk de snakker, hvor gamle de er og så videre. Først da har du et grunnlag for å sende fra deg en tekst som kommuniserer.

Når vi vil oppnå sammenheng i en tekst, er det altså viktig å ha et mottakerfokus. Vi må se for oss hvem som skal bruke teksten, og vi må tilpasse teksten til dem.