Arbeid på skyllerom

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Dag Jenssen

Skyllerommet regnes i sin helhet som et urent rom, men det skal være tilrettelagt for både rent og urent arbeid. Rommet skal være hensiktsmessig organisert i ei ren og ei uren side med tydelig merking, slik at en kan holde de ulike prosedyrene atskilt. Det er vanlig at en ansatt i løpet av hver vakt har hovedansvaret for at benker, håndtak og andre hyppig berørte flater i rommet blir desinfisert. I tillegg har alle medarbeidere et felles ansvar for at rommet holdes rent og ryddig, at skittent utstyr blir vasket, og at rent utstyr blir satt på plass i skap.

Når rent og urent utstyr holdes adskilt, reduseres risikoen for å overføre mikroorganismer fra det urene til det rene. Det betyr for eksempel at skittent sengetøy ikke må legges på gulv eller på den rene benken i skyllerommet, men puttes rett i beholderen for skitne tekstiler. Hvis du unngår å veksle fram og tilbake mellom rene og urene prosedyrer, bidrar du til å redusere risikoen for overføring ytterligere. Fordi skyllerommet regnes som urent, skal døra inn til rommet holdes lukket.

Det skal alltid utføres håndhygiene umiddelbart før arbeid på ren side av skyllerommet og før håndtering av rent utstyr. På benken på ren side kan ferdig vasket utstyr legges til tørk før det plasseres inn i skap, men vi bør unngå at utstyr blir liggende på benken lenge. Oppbevaring av utstyr på benken øker faren for kontaminering, og rent utstyr som skal være lagret på skyllerommet, vil være best beskyttet inne i skap med lukket dør. Utstyr av harde materialer som metall og hardplast kan om nødvendig tørkes av med papir etter rengjøring før det plasseres inn i skap for lagring.

Fordi rommet regnes som urent, bør oppbevaring av utstyr på skyllerom generelt holdes på et minimum. Det forekommer sjelden at den som setter i gang en vask i dekontaminatoren, har tid til å vente til maskinen har vasket ferdig. Derfor er det viktig at alle samarbeider om å holde rommet ryddig, og at alle tar ansvar for oppgaver de ser at må gjøres på skyllerommet.

Når vi utfører arbeid på uren side av skyllerommet, skal vi benytte engangshansker. I tillegg er det anbefalt å bruke plastforkle eller annen form for beskyttelse av uniformen. Urene prosedyrer som utføres på et skyllerom, er for eksempel prøvetaking av urin og avføring. Brukte bekken, urinflasker, vaskefat og annet flergangsutstyr blir også rengjort her. I tillegg er det vanlig med avfallshåndtering og oppbevaring av urene tekstiler som sengetøy, håndklær og kluter.

Rengjøring av flergangsutstyr som vaskefat og bekken foregår i en bekkenspyler eller i en instrumentvasker. Samlebetegnelsen for disse to maskinene er dekontaminator. Dekontaminatoren kan ikke håndtere inntørket søl på en hensiktsmessig måte. Urent utstyr skal derfor rengjøres så raskt som mulig. For at utstyret skal bli rent, er det også viktig at det er plassert inn i dekontaminatoren på riktig måte. Derfor bør det være en veileder for plassering av utstyr lett synlig i nærheten av dekontaminatoren.

Når søppel- og tøysekker er fulle, må de lukkes på forsvarlig måte og plasseres der de blir hentet for destruksjon eller vask. Det er vanlig at sekkene skal være ¾ fulle når de lukkes og byttes ut med ny tom sekk. De skal altså ikke være stappfulle, fordi det gjør det vanskelig å lukke dem på en hensiktsmessig måte.

Mellom uren og ren side på skyllerommet bør det være en vask med håndsåpe og hånddesinfeksjonsmiddel. Etter håndtering av urent utstyr og arbeid på uren side skal beskyttelsesforkle og engangshansker tas av, og det skal utføres håndhygiene. Når hendene er kontaminert med biologisk materiale, skal vi alltid velge håndvask. Det er ikke nødvendig med både håndvask og håndsprit.