Typiske brudd på Vær Varsom-plakaten

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Siren Halvorsen

Retten til samtidig imøtegåelse er et punkt som har ligget på toppen av PFU-statistikken i mange år. I Vær Varsom-plakaten er 4.14 formulert slik:

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Ingrid Nergården Jortveit, rådgiver i Pressens Faglige Utvalg, forklarer prinsippet om samtidig imøtegåelse slik:

– Det betyr at den eller de som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til å forsvare seg i samme artikkel eller innslag.

Faktisk art betyr at beskyldningene må være etterprøvbare, for eksempel påstander om lovbrudd. Det også er viktig at retten til å forsvare seg blir reell, at den som er angrepet, på forhånd får vite det konkrete innholdet i alle beskyldningene, og at den som er angrepet, får tid på seg til å svare.

– Dersom angrepet kommer i form av meninger, karakteristikker og synspunkter som ikke kan etterprøves, for eksempel karakteristikken "idiot", da er det tilsvarsretten som utløses, punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten. Det betyr at den som er angrepet, har rett til å forsvare seg i ettertid.

Eksempel

Finnmark Dagblad publiserte fredag 29. juli 2016 en artikkel i papiravisen med forsidetittelen "Skoletopper reiste verden rundt". Videre hadde forsiden følgende undertitler: "Kjøpte alkohol på fylkeskommunens regning", "Har reist til Toronto, San Francisco, Island, Milano, Danmark, Murmansk, Berlin og London", "Toppsjefer forsynte seg fra minibaren" og "Brukte 371.945,54 kroner på rektormøter".

– Vi kaller ofte punktet 3.2 for tvillingpunktet til 4.14 fordi de gjerne henger sammen. Hvis du ikke har kontaktet den som blir utsatt for et angrep, så har du kanskje ikke heller kontaktet en av de viktigste kildene i en sak, forteller rådgiver i PFU Ingrid Nergården Jortveit.

Punkt 3.2 ligger under kapitlet om journalistisk atferd og forholdet til kildene i Vær Varsom-plakaten:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis, er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Eksempel

En natt i mai 2014 krasjet Petter Northug bilen sin i ruspåvirket tilstand. Se for deg at redaksjonen din senere fikk mulighet til å kjøpe et bilde av Petter Northug på byen før ulykken. Ville du ha publisert et slikt bilde?

Begrenset bruk

Bilde: Nicklas Storeng Smelror

TV 2 valgte å publisere bildet fordi

• de mente Northugs tilstand i timene før bilkrasjet var relevant for dekningen av saken
• de mente Northug måtte ta innover seg at han er et forbilde og en offentlig person
• de hadde i flere uker fått tips om utagerende oppførsel av Northug

VG valgte å ikke publisere bildet fordi

• de var usikre på kilden som ville selge bildet
• de var usikre på om det var tatt riktig kveld
• de syntes det var i overkant "paparazzi"

I PFUs vedtekter § 4 står det at generalsekretæren på eget initiativ kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse. Slik var det med den såkalte Lommedalen-saken.

Nyttårsaften i 2015 døde ei jente av avmagring på ei hytte i Valdres. Mediene var raske med å fastslå at jenta ble mobbet på skolen i Lommedalen og formidlet påstander om at mobbingen hadde ført til spiseforstyrrelsene som senere tok livet av jenta. PFU mener flere medier brøt god presseskikk i omtale av denne saken.

Pressens Faglige Utvalg (u.å.). Vær Varsom-plakaten. Hentet 17. mars 2021 fra https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/