Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Etterbehandling av bilder

Fagartikkel

Lagring når etterarbeidet er ferdig

Når du nå er ferdig med etterbehandlingen av et bilde, må du ta stilling til hvilket format bildet skal lagres i. Valg av endelig lagringsformat avhenger av om kunden vil at bildet skal skrives ut og rammes inn, eller om det skal brukes i en avis, en blogg eller i et magasin.

Alle bilder må til slutt leveres i en spesiell størrelse, kvalitet og fargerom. Hovedskillet går mellom bilder som skal leveres til trykk, og bilder som skal brukes på nett.

Bilder som skal brukes på nett

Bilder til web leveres i RGB-fargerom og som oftest i filformatet JPEG. JPEG-formatet sørger for at filstørrelsene blir små, og at bildet dermed blir lettere å sende over nettet. Der er en vanlig oppfatning at bilder til web skal ha en oppløsning på 72 PPI (piksler pr. tomme). Det stemmer imidlertid ikke, siden en skjerm aldri viser bilder i måleenheten tommer. En skjerm er et rutenett av piksler i høyde og bredde. Det som avgjør bildets kvalitet, blir dermed antall piksler. Skal bildet vises i fullskjerm på en skjerm med en oppløsning på 1920x1080 piksler, er det viktig at bildet har samme oppløsning for å unngå uheldige forstørrelser. Hvorvidt bildets piksler er «stablet» 72 per tomme eller 300 per tomme, er irrelevant. Det er uansett et bestemt antall piksler (1920px), og disse pikslene vil uansett vises én og én i skjermens rutenett.

Sammenlign bildene ved å dra i skillelinjen/pilene. Et bilde med riktig størrelse unngår uheldig pikselering som skyldes at det har blitt forstørret.


Bilder som skal trykkes

Skal bildet sendes til trykking, er derimot PPI-verdien svært viktig. Tallet på piksler som trykkes per tomme, må være så høyt at øynene våre ikke ser overgangene fra en piksel til neste. En høy PPI sikrer dermed at bildet oppfattes både skarpt og jevnt. Hovedregelen for bilder som skal trykkes, er derfor at bildene har en oppløsning på minst 300 PPI, og at bildefilene er satt opp i CMYK-fargerom. Les mer om forskjellen på RGB og CMYK i fagartikkelen om farger (NDLA).

Som fotograf må du kjenne til forskjellen på RGB og CMYK og hvordan du konverterer bildene dine fra et fargerom til et annet. I praksis kan det være lurt å overlate konverteringen til trykkeriet da de ofte har egne CMYK-profiler tilpasset de maskinene bildene kjøres ut på.

Bildefilene bør uansett lagres i et utkjøringsformat med tapsfri komprimering for å sikre best mulig kvalitet på bildene. Det er vanlig å bruke bildeformatene TIFF eller PSD i arbeid med bildefiler i trykk.

Med hensyn til fysisk størrelse og format er det viktig med god kommunikasjon mellom fotograf og oppdragsgiver. Skal bildet brukes som et magasincover, er det for eksempel viktig at bildet er fotografert i stående format. På samme måte må fotografen vite hvor stort sluttproduktet skal bli. Skal bildet brukes som et innklippsbilde eller en plakat, er det viktig å ta hensyn til dette i løpet av produksjonsprosessen, og at sluttproduktet leveres i både riktig format og riktig størrelse.

Publisering

Filformat

Fargerom

Kvalitet

nett

JPEG

RGB

Størrelse: antall piksler bredde x høyde
Oppløsning (PPI): irrelevant for skjermvisning

trykk

TIFF eller PSD

CMYK

Størrelse: antall centimeter i bredde x høyde
Oppløsning: 300 piksler pr. tomme (PPI)

CC BY-SA 4.0Skrevet av Tom Knudsen.
Sist faglig oppdatert 26.09.2022